NRK Meny
Normal

– Norge må jobbe hardt for å beholde ledelsen i arktis

– Flere har skjønt at endringene i Arktis kan få direkte betydning for landets interne forhold. Slik forklarer direktør Jan-Gunnar Winther i Norsk Polarinstitutt den økende interessen for Arktis.

Jan-Gunnar Winther

– Norge må jobbe hardt for å beholde sin ledende posisjon i Arktis, mener Jan-Gunnar Winther.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Jan-Gunnar Winther mener Norge må jobbe hardt for å beholde sin ledende posisjon i et av klodens viktigste områder.

– Interessen er sterkt økende og veldig kraftfull. I tillegg til kyststatene rundt Polbassenget kommer stadig nye til, blant annet gjennom Arktisk Råd, forteller Winther.

Men han sier at motivene er ulike. Kina og India har ikke nødvendigvis akkurat samme utgangspunkt, men i stor grad handler det om at man ønsker å være til stede i de fora der man diskutere store spørsmål.

Se video:

Jan-Gunnar Winther er direktør ved Norsk Polarinstitutt

Jan-Gunnar Winter ved Norsk Polarinstitutt

– Kina er jo et land som er veldig avhengig av sosial ro for å få en god utvikling. Med deres krav til ressurser så blir et bærekraftig miljø viktig, og vi har et håp om at en så stor nasjon faktisk kan gå i bresjen for ny teknologi. En god forvaltning av Arktis vil rett og slett være en sikkerhetsfaktor i Kina, forklarer Winther som i tillegg til direktørstillingen ved Norsk Polarinstitutt også var nestleder i en ekspertgruppe for nordområdene nedsatt av tidligere statsminister Jens Stoltenberg.


– Viktig sammenheng

Arktis

Norge, Russland, Canada, USA og Grønland er de tradisjonelle arktiske stater. Men nå kommer både Kina og India på banen.

Polarinstitutt-sjefen forteller at det ikke er så lang tid siden man forsto den store sammenhengen mellom det som skjer i Arktis og andre steder på jorda.

– Det er rett og slett slik at Arktis snakker med andre deler av verden gjennom atmosfæren. Når isen i Arktis smelter så gjør det utslag på monsunen, på ekstremvær, hetebølger. Da ser vi at India for eksempel vil kunne handtere sin egen naturforvaltning enda bedre dersom de kan drive med forskningen i Arktis.
Store forventninger

Men interessen for Arktis handler også om både ressursutnyttelse og næringsvirksomhet.

– Det er blant annet store forventninger til den nordlige sjørute og kanskje etter hvert en rute direkte over Polhavet. Med isfrie farvann i nord vil dette kunne få et relativt stort omfang og det vil kreve at vi har et utvikla apparat for blant annet beredskap, mener Winther.

Han tror vi bare har sett begynnelsen på det som kommer.

– Og dette kommer til å påvirke oss direkte. Når det gjelder klimaendringer, så er de utfordringene globale, men vi vil se en økning i aktivitetsnivået både innafor fiskeri, mineralleting, oljeutvinning og turisme.

Må være i forkant

Winther forklarer at nordområdesatsinga så langt har resultert i bedre overvåkningssystemer, sterkere relasjoner til andre land og større kunnskap.

Iskjerne

Forskning i Arktisk blir stadig viktigere

Foto: Picasa 2.0 / NRK

– Men vi må stille oss spørsmålet hva en økt skipstrafikk langs kysten vil kunne bety blant annet for beredskap. Og det er der vi som stat må forberede oss. Der er vi helt i startgropa, sier han.

– Men det betyr også endringer i vekstsesonger innafor jordbruk, eller at reindriftsnæringa kan bli direkte trua. Og vi kan jo bare tenke oss hvordan det vil bli dersom et Oslo-klima sprer seg lang inn i Nord-Norge – og det vil skje bare ved å heve temperaturen med to grader.

Og hva vil skje med det kommersielle fisket i et isfritt polhav? Det er mye vi ikke vet, og videre forskning er svært viktig, forklarer Winther.

Krevende

Polarinstitutt-sjefen mener arktisk i dag er et politisk stabilt område.

– Men stabiliteten kan bli utfordra dersom mange tunge nasjoner og aktører kommer inn og vil ha en bit av ressursgrunnlaget. Derfor er det veldig positivt at så mange har kommet inn i Arktisk Råd.

– Og mange lands nordområdestrategi har flere likhetstrekk. Her er imidlertid Norge i front, og det blir ikke mindre krevende i framtida å holde denne ledende posisjonen som Norge har og bør ha. Men her må man være både klok, målretta og kunnskapsbasert, mener Winther.

Bedre hverdag

Arktisk Råd er et av de mest synlige bevisene på den økte interessen i nord. Rådet ble stiftet 1996 av de åtte arktiske landene, Norge, Sverige, Finland, Danmark, Island, Russland, Canada og USA.

Se video:

Magnús Jóhannesson leder Arktisk råds sekretariat i Tromsø

Magnús Jóhannesson

– Arktisk råd får en stadig større betydningen for utviklinga i nord. Det sier direktør Magnús Jóhannesson for Arktisk Råds sekretariat i Tromsø. Det internasjonale samarbeidsrådet har i dag over 80 ulike prosjekter gående – der alt er tufta på målet om bærekraftig utvikling og miljøvern.

– Miljøvern og bærekraftig utvikling i arktiske områder er grunnpilarene i rådets arbeid, forteller islendingen Jóhannesson.

Ikke militært

Han forklarer at sakene som Arktisk Råd beskjeftiger seg med alle har som mål at tilværelsen til befolkningen i arktiske områder skal sikres.

– Men selv om både miljøvern og bærekraftig utvikling har sikkerhetsaspekter, så er det ikke sikkerhetspolitikk rådet driver med, sier direktøren.
Han forklarer at det i stedet er utfordringer som konkret går på økonomiske forhold, helse, klima og miljø samt bærekraftig utvikling.

– Militære spørsmål er ikke et tema, slår Jóhannesson fast.

Tidligere i år ble blant Japan, India, Sør-Korea, Italia og Singapore gitt observatørstatus under et møte mellom utenriksministrene i Kiruna.

Arktisk råd

Arktisk råd

Foto: Arktisk råd

– Dette betyr at mellom 60 og 70 prosent av jordens befolkning bor i et land med interesser for arktiske spørsmål, sier Jóhannesson.

På listen over de prosjekter som Arktisk Råd har gående finner vi blant annet overvåkning av klimaforandringer og innhold av miljøgifter, utarbeidelse av planer for hvordan miljøgifter kan reduseres – spesielt i nordlige Russland, utarbeidelse av beredskapsplasser for nødssituasjoner, beskyttelse av maritime miljøer og pprettholdelse av bærekraftig utvikling for innbyggerne.

Ved siden av en rekke vitenskapelige rapporter har Arktisk Råd allerede bidratt til at medlemslandene har signert en bindende avtale om søk og redning og en oljevernavtale.