En ruskontrakt kan inngås frivillig med helsevesenet. Men en ruskontrakt med politiet er en alternativ straffereaksjon, en ungdomsstraff - i stedet for et forelegg, en bot, for bruk av narkotika.
Oppfølginga av kontrakten det året den varer, er det Sosialmedisinsk senter i Tromsø som er ansvarlig for. Og oppfølginga er primært lagt opp for å endre ungdommenes holdninga til rus.
Regelmessige urinprøver er en del av oppfølgingsarbeidet i en ruskontrakt.
Foto: Trygve Melum Andreassen / NRKEi god investering
Anita Hermandsen, leder for U18-gruppa ved politiet i Tromsø, mener at ruskontrakter er ei god investering.
– I Tromsø har vi en egen ungdomsgruppe i politiet som jobber med dem under 18 år spesielt. Og ved å investere tid med dem, så mener vi at vi i stor grad ikke får dem tilbake igjen i vårt system. Og det er jo det som er målet, at de ikke skal bli etablerte rusmisbrukere, med alt det medfører, sier Hermandsen.
- Les også:
Rusforsker kritisk
Men det er ikke forska på om ruskontrakter fungerer. Det gjør at Yvonne Larsen, ved Kompetansesenter Rus Oslo, mener man bør vite mer før man satser tungt på et slikt tiltak.
– Vi tror også at dette er et godt tiltak for mange, men kanskje ikke for alle. Derfor skal man ha tunga rett i munnen før man iverksetter slike tiltak.
Så er det jo en del ungdom som kanskje ikke har foreldre som kan følge opp i samme grad eller initierer det. Så det kan jo være at noen ikke får dette tilbudet, men som kanskje burde hatt det, sier Yvonne Larsen.
Viktig voksenkontakt
Hver enkelt ungdom har sin personlige kontakt på Sosialmedisinsk senter som har hovedansvaret for oppfølginga, urinprøvetaking og samtaler, i løpet av en kontraktperiode.
Bente Emaus Pedersen, helsesøster ved Sosialmedisinsk senter i helsetjenesten i Tromsø kommune, er en av dem som har ansvar for oppfølginga av ungdom på ruskontrakt.
Helsesøster ved Sosialmedisinsk senter i Tromsø, Bente Emaus Pedersen, sier de får gode tilbakemeldinger på ruskontrakter.
Foto: Trygve Melum Andreassen / NRKHun etterlyser også mer forskning på området, men det er gjort undersøkelser på viktigheten av at ungdommene har en voksenperson å forholde seg til over tid, sier hun.
Gode tilbakmeldinger
– Det handler om at hvis man har et tillitsforhold til noen, så er det også lettere å snakke om det som ligger til grunn for at man ruser seg. Det merker vi her også, sier Pedersen.
– Vi har ikke gjort egne undersøeklser på det, men det hadde vært nyttig for å se effekten av det vi gjør. Men det vi opplever er at ungdom som har vært her tidligere snakker positivt om opplegget, og vi ser at det går bra med mange av dem som er her på oppfølging, sier Bente Emaus Pedersen.
