Det er mange som har reagert, spesielt i Nord-Norge, på at Forsvaret og Forsvarsdepartementet har avslått å bistå Russland i å finne og få hevet et krigsfly som ble skutt ned utenfor Berlevåg under krigen.
Henvendelsen fra russerne gjelder også deltakelse på en felles minnemarkering for russiske marinesoldater som ble drept under andre verdenskrig.
Begrunnelsen fra norske myndigheter og Forsvaret er at alt militært samarbeid med Russland er innstilt fra norsk side, som en reaksjon på deres militære inngripen i Ukraina.
- Les også:
– Får gåsehud
Det skal godt gjøres å kalle det for militær virksomhet å finne et mer enn 70 år gammelt vrak av et krigsfly. Inne i flyvraket er kanskje også levningene etter mannskapet på fire, en av dem en høyt dekorert russisk krigshelt.
9. mai i år kommer Russland til å markere 70-årsdagen for seieren i andre verdenskrig. I det tidligere Sovjetunionen heter den dagen seiersdagen. Det heter den fordi det var en stor seier, etter enorme tap av menneskeliv.
Det kommer stadig oppdaterte tall over hvor mange på deres side som mistet livet. For fem år siden var det offisielle tallet 26 millioner. De fleste var russere. Det er knapt noen familier som ikke var berørt. Krigen, dens oppofrelser, lidelser og til slutt seier, var en katastrofe for russerne som vi i Norge har vanskelig for å ta inn over oss.
Derfor er det så viktig for Russland å kunne takke alle de som ofret alt for at ikke landet ble en del av nazistenes raserene tusenårsrike.
Jeg får fremdeles gåsehud av å tenke på paraden av krigsveteraner som haltet og gikk på gamle ben og krykker oppover hovedgaten i St. Petersburg 9. mai, en gang på slutten av 1990-tallet. Fortauene var full av mennesker som klappet og ropte hurra og takk til de gamle heltene. Det betyr mye, fordi de hadde så enorme tap og store lidelser.
- Les også:
- Underlig å slå av hånden
Det var Sovjetunionens Røde Armé som frigjorde Øst-Finnmark høsten 1944. De gjorde det med store offer.
I oktober 2014 deltok veteraner fra Russland og Norge, Norges konge, statsministeren, utenriksministeren og andre norske sammen med den russiske utenriksministeren under 70-årsmarkeringa i Kirkenes for frigjøringa av Øst-Finnmark. Det var en verdig og flott markering for begge parter. Krisen i Ukraina pågikk da også, og begge lands utenriksministre benyttet anledningen til å snakke sammen.
Det er ikke så mye dialog på politisk nivå ellers i Europa med Russland etter at ukrainakrisen oppstod. I nord har den arktiske korridoren så langt vært mer eller mindre uberørt av sanksjonene.
Folk-til-folk-samarbeidet i nord fungerer. Det har det gjort de siste 22 årene, fordi begge land har ønsket det. I bunnen har det hele tiden vært et ønske om å bevare og utvikle det gode naboforholdet
Opp mot denne bakgrunnen blir det veldig underlig å avvise russernes spørsmål om hjelp til å finne flyvraket og deltakelse på minnemarkeringen.
- Les også:
Holdninger står på spill
Det som nå står på spill er det russiske folks holdning til oss nordmenn. Norge straffer neppe de ansvarlige bak den russiske krigføringen i Ukraina med dette. Det som blir lagt merke til er at Norge ikke vil bidra til å lege sårene fra den andre verdenskrig hos den vanlige russer.
Hvis dét får feste seg som et allmenn oppfatning vil det også være langt lettere å avvikle barentssamarbeidet, om noen russiske politikere skulle ønske å slå politisk mynt på det lite gjennomtenkte «njet» fra norsk side.