Smertefullt kunstuttrykk på naken hud

Tatoveringsnåla snattrer og Maren Tjernsli lager underlige grimaser når det bli for vondt. Motivet, som skal under huden, er laget av tegneserieskaper og illustratør Øyvind Lauvdahl fra Nordland. Tatoveringskunstner Tommy Loke Eilertsen svinger nåla som overfører bildene til levende hud.

– Lauvdahl har en veldig fin strek, og jeg syns dette var et veldig flott kunstprosjekt. Det er det eneste Tjernsli rekker å si før hun nok en gang vrir seg i smerte. Hun lider for kunsten.

For det er et kunstprosjekt. Tegneseriebildene overføres ikke bare til hud, men også som "livestream". Det hele skjer under samtidskunstfestivalen Ilios i Harstad, i regi av forlaget Utenfor Allfarvei.

To av byens kvinner har lagt seg under nåla for kunsten. Veronica Melå er den andre som har fått tatovert et motiv fra et av bildene på veggen i utstillinga.

Undergrunnskunst tatt fram i lyset

– Tegneserier og tatovering er ofte sett på som undergrunnsestetikk. Det er fint å hente det fram, sier Melå. Det passer godt med Iliosfestivalens profil å ta del i samtidas kunstuttrykk, mener hun.

Øyvind Lauvdahl hevder selv at han vil tegne uroen. Hvordan de fremmedgjørende og fremmedgjorte prosessene i nartur/kulturen kommer til uttrykk i samtidas filosofi, litteratur, teknologi, politikk og populærkultur. Han kaller det hele ontography.

Der tegneserie møter tatovering møter streetart.

– Lauvdal lager bilder om uro og fremmedgjøring gjennom en egen estetikk. Det treffer en nerve i folk, og dem er det mange av, sier Melå.

– Det er ikke juksetatoo det her, anger du?

– Mor mi sa at jeg kom til å angre, men ikke jeg nei, sier hun. Hun gir seg ikke med et bilde. En ny tatovering er allerede bestilt på den andre armen. På høyre armen har hun fått en kropp med et hode formet som en stein. Bildene kan også sees i utstillinga til Ilios sine lokaler i Harstad sentrum.

Tommy Loke Eilertsen ser det som en egen uvanlig utfordring å gjøre om bildene til Lauvdahl til naken hud.

– Han har interessante detaljer som gjør det spennende, men noe vanskeligere å utføre enn vanlig, sier Tommy.

I blanke messingen

Tjernsli er straks ferdig på tatoveringsbenken. Det er på høy tid, for lørdag kveld skal hun selv på scenen med messingensemblet til forsvarsmusikken, der hun spiller trompet.

– Men klarer du å spille med smerter, da?

– Ja, jeg spiller jo ikke med huden på ryggen, så dette går fint, ler hun, der hun sitter i nesten bare messingen og studerer den nye illustrasjonen på skulderbladet.