Målet med seismikk er å kartlegge havbunnen, og letemønsteret som til nå er meldt inn, tilsvarer i lengde avstanden mellom Nordkapp - Oslo 22 ganger. Men det kommer adskillig mer.
Mye leting
- Ja, det vil bli betydelig aktivitet i Barentshavet, sier pressetalsmann Johannes Kjøde i Oljedirektoratet.
Dette er langt fra toppåret 1998 da om lag 200.000 kilometer seismikklinjer ble skutt. Likevel blir det mange hule drønn i havdypet i nord framover.
I tillegg til den innmeldte letinga, kommer tildelingene som ble gjort i 19. konsesjonsrunde i april, da oljeselskapene fikk letetillatelser i blokker i Barentshavet på til sammen nye 4.581 kvadratkilometer.
- Noe av det som skytes i år, er på de nye tildelingene i 19. runde, noe er rene regionale data som skytes over store områder og som legges for salg til oljeselskapene, og så venter vi en betydelig seismikkskyting også neste år og trolig årene som kommer, sier Kjøde.
-Øker sjansene for funn
Flere av selskapene er i gang med forberedelsene, blant annet nykommerne i Barentshavet, britiske BG Group, amerikanske Chevron og den norske mygga Discover Petroleum. Slike nykommere øker sannsynligheten for nye funn, både fordi de har ulike erfaringer og fordi de ser på havområdet med nye øyne, mener Oljedirektoratet.
- Det er derfor vi ønsker at flere selskap skal være aktive. Mangfold bidrar til at vi øker sjansen for å gjøre funn, sier Kjøde.
- Som fryktet
Men miljøbevegelsen kan styre sin begeistring. Generalsekretær Rasmus Hansson i WWF mener seismikkiskyting er en belastning som vi ikke kjenner konsekvensene av. Dette kommer på toppen av alle andre miljøbelastninger, sier Hansson. Han mener det har gått som fryktet etter at Forvaltningsplanen kom.
- Og dermed har vi altså fått en situasjon der helhetstenkningen, som den helhetlige forvaltningsplanen skulle sikre, ikke er til stede. Nå blir det mer bit for bit- og sak for sak-politikk i nord, med de miljøkonsekvensene det fører med seg.
