Hopp til innhold

Slik kan vi ha sett ut i middelalderen

Et unikt klesfunn fra 1200-tallet stilles ut, men bare for én dag – i Tromsø.

Skjoldehamndrakten

Skjoldehamndrakten fra Andøya i en rekonstruksjon. Bildet i midten er orginalplaggene.

Foto: NRK/Olga Kvalheim (TMU)/Lofotr.no

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Dikka Storm

Dikka Storm, konservator ved Tromsø Museum.

Foto: Tromsø Museum

– Plagget tilhørte enten en mann eller kvinne som døde etter å ha fått et slag i bakhodet. Det kan både ha vært ei nordisk kvinne eller en samisk mann, men vi trenger å forske mer på dette funnet, sier konservator Dikka Storm ved Tromsø Museum.

Den ganske så intakte drakten ble funnet i ei myr sør på Andøya i 1936 og sendt til Bergen Museum. Der har plaggene ligget for forskning og konservering før den ble brakt til Nord-Norge igjen.

Nå er plaggene – som er sårbare for lys – klare for å stilles ut i Tromsø.

– Men det er bare for én dag, før vi fortsetter å forske videre på dette funnet, framholden Storm.

– Sjeldent

Drakten består av kofte, skjorte, bukser og hette av ulltøy.

I tillegg ble det funnet et vevd teppe, bånd, deler av sko og diverse smågjenstander som kan ha tilhørt eieren av drakta.

– Bevaringsforholdene har vært gode. Det er sjeldne man har så gode bevaringsforhold, sier konservator ved Tromsø Museum, John Hansen til NRK.no

(Artikkelen fortsetter under bildet)

25 år på lab

Skjoldehamndrakten

En rekonstruksjon av Skjoldehamndrakten ved Lofotr Viking Museum på Borg i Lofoten.

Foto: Lofotr Vikingmuseum

At Tromsø Museum ikke kan vise frem drakten før nå, forklares blant annet med skjørheten i de 800 år gamle klesplaggene.

– De har ligget 25 år på laboratorium for konservering, framholder Storm.

Forskerne vet ikke kjønnet til drakteieren eller hvorfor han eller hun ble slått i i hjel.

I det hele tatt er det ennå mange ubesvarte spørsmål om personen som kan ha levd under Kong Sverre.

– Men drakta har jo nydelige border, og måten halsen er utformet på kan si noe om samisk bosetting i Vesterålen, sier Storm og understreker at det trengs mer forskning for å si dette sikkert.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Internasjonal bakgrunn?

Kommag og kommagbelte på skjoldehamndrakten.

Kommag- og kommagbelte på Skjoldehamndrakten.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Analyser av jordfargede tekstilene viser at avdøde kan ha hatt internasjonale forbindelser.

– Tekstilene har spor fra Tyskland, legger Storm til.

– Hvordan kan de ha havnet i Nordland på 1200?

– Vi tror nok det var fiskeriene som brakte dem nordover.

Etter utstillingen på Tromsø Museum 2. desember, pakkes plaggene ned igjen.

Det er usikkert når allmennheten neste gang kan få se dem i nærmere øyesyn.

– Vi skal nå forske videre på dette funnet, men jeg utelukker at de vil bli tatt opp igjen og stilt ut en gang i fremtiden, avslutter Storm.

I mellomtiden er en rekonstruksjon av drakten utstilt på Vikingmuseet i Lofoten.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark