– Det finnes en del avtaler mellom hoteller, drosjesjåfører og lignende og private helseinstitusjoner. Så dersom du trenger medisinsk hjelp, kan det hende at du havner i det private helsevesenet, hos en lege eller klinikk som nødvendigvis ikke har den beste medisinske kompetansen, sier Emma Elisabeth Vennesland, assisterende informasjonsdirektør i Europeiske Reiseforsikring.
Landene hvor slike avtaler er mest vanlig er Spania, Kypros, Thailand og Tyrkia, ifølge Vennesland.
– Slike avtaler høres absolutt ikke bra ut. Nå har vi heldigvis ikke benyttet oss av helsetjenestene i utlandet når vi har vært på ferie, men hvis noe akutt hadde oppstått er jeg ikke sikker på om vi ville husket på å sjekke hvor vi ble sendt, sier Hanne Kristin Hansen.
Sammen med familien er hun på vei til den greske øya Kreta.
Flere løsninger
Før de reiser har de oppdatert det europeiske helsetrygdekortet sitt.
– I tillegg har vi reiseforsikring, og vi betaler alltid reisen med kredittkort, slik at vi er forsikret der også. Det er greit å være på den sikre siden, sier Hansen.
- Les også:
- Les også:
Nordmenn som har europeisk helsetrygdekort (se faktaboks) skal få gratis medisinsk hjelp i det offentlige helsevesenet når de er i utlandet, på lik linje med landets egne innbyggere.
Privat behandling dekkes ikke av kortet.
– Har du reiseforsikring dekker den medisinsk behandling. På store turistmål bruker vi oftest private sykehus, selv om vi også bruker offentlige avhengig av diagnoser. Satser du alt på helsetrygdekortet, kan du altså ende opp som svarteper på privat sykehus, hvis du ikke er årvåken, forteller Vennesland i Europeiske Reiseforsikring.
- Les også:
Nekter å ta imot
Både Europeiske Reiseforsikring og Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) har registrert tilfeller der også offentlige helseinstitusjoner i utlandet har nektet å ta imot helsetrygdekortet.
Dette gjelder blant annet i Spania og Hellas.
- Les også:
- Les også:
– Jeg tror det handler om den økonomiske situasjonen i Europa. Ved bruk av helsekortet blir pengene betalt til sykehuset i ettertid, noe sykehusene kanskje ikke ønsker, sier Vennesland.
Engelske myndigheter har registrert flere slike hendelser. De tok saken gjennom EU, som håndterer de felles reglene for helsetrygdeordningen.
Dette har blant annet ført til at Spania har fått pålegg om å skjerpe rutinene sine i løpet av de neste månedene. Fra nå av skal de ta imot europeiske helsetrygdekort i det offentlige.
– Hvert år opplever tusenvis av norske turister i et EØS-land at helsetrygdekortet hjelper dem når sykdom eller skade rammer. Selv om noen få har opplevd at kortet ikke automatisk har gitt dem medisinsk hjelp, er dette en mikroskopisk andel i forhold til alle som får hjelp, hevder Jørgen Sætre, avdelingsdirektør i Helfo servicesenter.
På de spanske øyer, her på Gran Canaria, har det vært tilfeller av helseinstitusjoner som har prøvd å lure norske turister, ifølge Europeiske Reseforsikring.
Foto: Hans FinnangerKontrollerer sykehusene
I tillegg finnes det en del mindre gode helseinstitusjoner i utlandet.
Europeiske Reiseforsikring har en database med over 60.000 medisinske tilbydere, der spesialiteter og standard blant annet er undersøkt i forkant.
– Dette for å vite at nordmenn havner på sykehus som holder godt medisinsk nivå. Når våre kunder havner på sykehus vil vi alltid undersøke om det aktuelle sykehuset holder god standard, og er av våre foretrukne sykehus med tanke på diagnose. Hvis ikke får vi dem overflyttet, sier Vennesland.
– Kvaliteten på sykehusene i utlandet er ikke noe jeg har tenkt mye på. Kanskje tar vi det for god fisk at helsetilbudet i utlandet er like godt som det vi har i Norge, sier Hege Kristin Hansen.
– Men jeg har ei venninne som jobber i helsevesenet. Hun sjekker alltid hvordan sykehusene er et sted før hun bestiller reise dit, forteller hun videre.
Overbehandling
En annen utfordring nordmenn i utlandet kan møte på er at sykehusene prøver å melke turistene for penger.
Tall fra Europeiske Reiseforsikring viser at drøyt 3.000 nordmenn trenger medisinsk hjelp i utlandet hvert år. Cirka en tredjedel av disse blir offer for overbehandling
- Les også:
– Det kan være at man blir unødvendig lagt inn, at man får unødvendig behandling eller undersøkelse, eller at man ligger på sykehus for lenge, forteller Vennesland.
– Hva kan man gjøre hvis man mistenker at man blir behandlet for mye?
– Terskelen for medisinsk behandling skal være lik den i Norge. Ingen bør avslutte en medisinsk behandling uten å ha snakket med reiseforsikringsselskapet sitt, selv om man har mistanke om overbehandling og uthaling av tiden. Det kan være medisinske årsaker til innleggelsen som kan være vanskelig for en ikke-medisinsk å kjenne til, sier Vennesland.
Hun minner på at du må oppsøke lege for å kunne motta kompensasjon for tapte feriedager i forbindelse med sykehusinnleggelse eller sengeleie.
