Kommunereformen er et av de store temaene i valgkampen, og kommer til å bli det for de politikerne som skal velges inn i kommunestyrene til høsten.
En undersøkelse som NRK har gjort blant listetoppene i alle kommunene i Troms viser hvilken holdning de, og partiet deres, har til kommunesammenslåing om de skulle bestemt seg i dag.
I mange kommuner er det fortsatt skepsis.
I det interaktive kartet kan du se hva listetoppene i de forskjellige kommunene tenker om sammenslåing:
Regjeringen ønsker kommunereform
Det er regjeringen som har satt i gang en kommunereform og Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre den.
Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet, heter det på regjeringens nettside.
Regjeringen mener det er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne.
Alle kommuner gjennomfører nå utredninger der ulike kommunesammenslåinger og konstellasjoner vurderes. Etter forhandlinger og innen juni 2016 skal politikerne ta stilling til hvordan de nye kommunegrensene skal bli.
Det betyr at det er de som velges inn ved høstens valg som skal avgjøre dette.
Skepsis i småkommuner
Undersøkelsen som NRK har gjort viser at det er flertall for kommunesammenslåing i de kommunene som allerede er store. I mange småkommuner er det stor skepsis.
- Les også: Stor uenighet om kommunesammenslåing
I Midt-Troms utredes flere alternativer, den største vil være en sammenslåing av til sammen ti kommuner. Men det kan også bli aktuelt å slå sammen Lenvik med Senja-kommunene Tranøy, Torsken og Berg.
I Lenvik svarer alle partier unntatt Sosialistisk Venstreparti at de er helt eller delvis enig i at Lenvik kommune bør slå seg sammen med nabokommunene til en Midt-Troms kommune. Men i Sørreisa er det skepsis.
– Vi frykter for hva som vil skje med Sørreisa i en slik storkommune, sier Jarl Kato Solset fra Kristelig Folkeparti i Sørreisa når han skal uttrykke sitt syn.
Han er skeptisk til at regjeringa lover økt demokrati.
– Vi tror at det er en illusjon. Sørreisa kommer til å få 4–5 representanter i et stort kommunestyre og vi vil ikke ha egen råderett over vår økonomi, vi frykter det skal bli en gedigen sentralisering, sier han.
I Sørreisa utredes fem ulike alternativer, og kommunen er blant annet med på den store utredningen om en stor Midt-Troms kommune. Men Sørreisa utreder også å bestå som egen kommune.
For lange avstander og store kulturforskjeller
En foreløpig rapport fra Telemarksforskning har konkludert med at det er for lange avstander og store kulturforskjeller mellom Senja og indre del av Troms til at det vil fungere som en kommune.
Telemarksforskning har anbefalt to kommuner, der Senja-kommunene Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik sammen med Sørreisa og Dyrøy blir en kommune og Målselv, Bardu, Salangen og Lavangen blir en kommune.
I de små Senja-kommunene er kampen mot sammenslåing så godt som over.
«Vi i Senterpartiet i Torsken er i utgangspunktet mot sammenslåing, ettersom vi har bygd opp gode tjenester, vi kjenner miljøet og tjenestebehovet og kan prioritere ut fra det. Men vi innser at det uansett går mot en større enhet. Vi er dessverre blitt for små, uavhengig av kommunereformen», skriver ordførerkandidat for Torsken senterparti, Hans Peder Pedersen, i en e-post til NRK.
Sp i Torsken går i utgangspunktet inn for Lenvik og Senjakommunene som en enhet, med desentralisert administrasjon. Men skepsisen til Finnsnes er forholdsvis stor, sier han.
Blir kanskje ikke en stor Sør-Troms kommune
I Sør-Troms diskuteres en sammenslåing til en storkommune bestående av Harstad, Ibestad, Kvæfjord og Skånland i Troms og Tjeldsund, Evenes og Lødingen i Nordland. En utredning ble lagt fram for vel en måned siden. Og et flertall av politikerne i Harstad vil ha en sammenslåing av kommuner i Sør-Troms, men i kommunene rundt er det skepsis.
I Ibestad er så godt som alle som stiller til valg uenig.
– Vi må få noe igjen, mer enn vi har i dag, sier ordfører Dag S. Brustind, som selv representerer regjeringspartiet Høyre. – Det vi må få svar på er om befolkningen i Ibestad får det bedre, hvis vi ikke kommer bedre ut så er vi veldig skeptisk til å slå sammen Ibestad med de omkringliggende kommunene, sier han.
Ordfører i Kvæfjord Torbjørn Larsen tror skepsisen blant annet skyldes at kommunene leverer gode tjenester.
– Vi ser at nærheten til befolkningen og det å ha oversikt over kommunens virksomhet langt på vei oppveier de stordriftsfordeler som man kan få i en stor enhet, sier han.
Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Skånland, Helene Berg Nilsen sier de er redd for at de skal bli en utkant i en stor Sør-Troms kommune.
– Vi vet at utkantene taper når de skal knives om penger i en kommune, sier hun.
Gamle Lyngen kommune gjenoppstår?
Også i Tromsø er det et flertall for å en storkommune. Her utredes det å slå sammen Tromsø, Karlsøy, Balsfjord, Lyngen og Storfjord.
Småpartiene i Tromsø er skeptisk og har meningsfeller i Lyngen og Storfjord. Flertallet av partiene der vil heller at gamle Lyngen kommune skal gjenoppstå, slik kommunen var fram til 1930 da Lyngen, Storfjord og Kåfjord ble skilt.
Ordfører i Lyngen, Sølvi Jensen fra Arbeiderpartiet sier hun merker at det er en stemning blant folk.
– Når jeg snakker med lyngsværinger så gir mange uttrykk for at gamle Lyngen kommune kan bli det beste for oss. Det vil bli en kommune som kanskje ikke har så mange innbyggere, men jeg tror vi kan bli en slagkraftig kommune, sier hun.
I Kåfjord utreder de også en sammenslåing med Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen. Her er politikerne foreløpig ikke like villig til å ta stilling.
Politikerne i Nordreisa er åpne for en sammenslåing, i Skjervøy og Kvænangen vil et flertall at kommunene består.
– Tromsø trenger ikke bli større
Byrådsleder i Tromsø, Øyvind Hilmarsen sier at Tromsø er stor nok, og ikke trenger å bli større.
– Men vi er åpne for de kommuner som ønsker å slå seg sammen med oss, sier han.
Han er usikker på hva skepsisen til kommunesammenslåing skyldes.
– Jeg spurt meg selv om det skyldes at det blir færre politikere og ordførere, eller er det ei ektefølt bekymring for at det lokale engasjementet blir svekka. Jeg syns det er vanskelig, men hvis vi spør innbyggerne og næringslivet så tror jeg man skal lytte på det.