NRK Meny
Normal

Slik holder Norge oversikten i nord

Fra dette rommet holder Norge oversikt over hva som rører seg i nord.
– Det nye er all den sivile aktiviteten i nord, ikke det militære nærværet. Det sier major Eirik Ludvigsen.

Eirik Ludvigsen

Major Eirik Ludvigsen i overvåkningssenteret til Forsvarets Operative Hovedkvarter i Bodø

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Han er nestkommanderende i Overvåkningssenteret til Forsvarets Operative hovedkvarter utafor Bodø.

Lang inne i fjellet på Reitan utafor Bodø sitter uniformerte kvinner og menn foran store dataskjermer. Små prikker illustrerer aktivitet i de enorme havområdene i nord. Det er lite som går disse menneskene hus forbi.


– Herfra har vi ansvar for å ha oversikt over alle sivile fartøyer og all aktivitet i havområdene i nord. I tillegg har Etterretningstjenesten oversikt over den militære virksomheten, forklarer Ludvigsen.

Se video fra overvåkningssenteret:

Eirik Ludvigsen viser fram overvåkningssenteret ved Forsvarets Operative Hovedkvarter

Bli med inn i overvåkningssenteret

Webkamera og satelitt

For å sikret at nasjonen Norge vet hva som rører seg i disse enorme og viktige havområdene tas en rekke hjelpemidler i bruk. Havområder som er 6-7 ganger så stort som landarealet i Norge krever sitt.


– Vi har naturligvis Kystvakta og Marinen som er på sjøen. Vi har Orion, som er et maritimt overvåkningsfly, jagerfly og kystradar. I tillegg bruker vi satelitter og en rekke elektroniske systemer som vi kan følge trafikk med. Og finner vi ikke ut ting på andre områder kan vi enten snakke med folk langs kysten eller på sjøen - eller sogar se om vi finner et webkamera som viser området vi vil ha informasjon fra, forklarer Ludvigsen.

Aktiviteten i fjellet en liten times kjøretur fra Bodø foregår hele døgnet, hele året. Forsvarets øyne og ører i nord sover ikke. Informasjon registreres, analyseres, kobles med annen informasjon og havner på bordet til de som leder ressursene.

Eirik Ludvigsen forteller at deres overvåkning kan dreie seg både om det å ha generell oversikt over området, eller følge spesielle fartøyer - for eksempel de som er svartelistet og ikke er ønsket inn i norsk territorium. Totalt er det omlag 400 fartøyer som til enhver tid fotfølges uansett hvor de er i verden.

– Hele dette enorme havområdet er jo også en Schengen-grense, forklarer han.

Overvåkning

Havområdene overvåkes blant annet med P-3 Orion, maritimt overvåkningsfly som opererer ut fra Andøya.

Foto: Forsvaret

Ingen andre har ressurser

Men hvorfor skal Forsvaret nærmest overvåke sivil aktivitet?
– Det er rett og slett fordi ingen andre har ressurser til å holde oversikt. Vårt oppdrag er å sørge for at det finnes et tidsriktig, nøytralt og relevant situasjonsbilde, sier Ludvigsen og gir følgende eksempel på hvorfor det kan være lurt å vite hva som rører seg:

– Se for deg at det skjer et uhell med et av fiskefartøyene som ligger lengst nord mot iskanten. Kystvakta og redningstjenesten er langt unna. At vi da vet at det ligger et annet fiskefartøy ikke langt unna kan være det som berger liv. Og når vi vet at det for eksempel er turistskip i dette området, så er det jo smart å plassere våre ressurser slik at det ikke er for langt unna i tilfelle noe oppstår, forklarer Ludvigsen.


– Dessuten følger vi med på været - for et polart lavtrykk betyr som regel ekstraarbeid. Noen får ofte problemer på sjøen da, sier han.


Må forstå nærområdet

I dette militære hovedkvarteret sitter også Jonny Didriksen. Dresskledt seniorrådgiver for sikkerhetspolitiske spørsmål og ansvar for å gjøre de militære sjefene oppmerksomme på de store sammenhengene.

– For de som tror en sivil samfunnsviter ikke hører hjemme i et militært hovedkvarter, kan jeg bare slå fast at det er virkelig her jeg hører hjemme, forklarer han overbevisende.

Didriksens ansvar er å forklare generaler og admiraler som sitter innafor tunge, låste dører og leder det norske forsvar hvordan ulike faktorer kan påvirke de militære beslutninger, eller hvordan militære beslutninger kan få betydning for verden utenfor de uniformerte.


– Det er svært viktig at vi forstår vårt nærområde. Nå ser vi for eksempel at Grønland vil tillate uranutvinning. Så hva skjer om det plutselig er 3000 kinesere i gruveindustrien på Grønland? Kan Grønland bli et arktisk Kuwait med stort sett utenlandsk arbeidskraft? Og hva kan det få av betydning for hele regionen?


– Vi må også forstå russerne. Nordområdene er jo på mange måtere også deres pengebinge og vi kan bare glemme å forstå nordområdene hvis man ikke tar Russland med i betraktning, forklarer han.

Se video:

Jonny Didriksen ved Forsvarets Operative Hovedkvarter

Jonny Didriksen er samfunnsviter ved Forsvarets Operative Hovedkvarter

Sivil aktivitet skaper endring

Didriksen sier at det ikke verken er noe nytt eller bekymringsfullt i forhold til militært nærvær i nord.


– Det er den sivile aktiviteten som skaper endring. Vi må huske på at nordområdene aldri har vært demilitarisert. Det vi er vitne til nå er bare fornyelse av materiell og infrastruktur. Det gjør Canada. Russland gjør det samme og her i landet har vi langt på vei gjennomført en fornyelse, slår han fast.

Sivil aktivitet i arktis

Amerikansk forskningsaktivitet i Arktis.

Foto: US European Command