Normal

Slik får du barnet ditt til å spise mat

Det er et økende problem at barn ikke spiser det de får servert, og ofte er problemet at foreldre ikke er konsekvente nok. Her er noen råd for å få barnet til å spise.

jente spiser middag

Sliter du med å få barnet til å spise? Ikke bland all mat sammen, foreslår spiseteamet.

Foto: Sara Johannessen / NTB scanpix

– Det er blitt så akseptert å si «jeg liker ikke», at foreldre tenker «ok, da prøver jeg ikke mer». Barn må venne seg til at de ikke skal spise favorittmaten sin hver dag, men at det er en del av et variert kosthold, sier klinisk ernæringsfysiolog på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), Emelie Canderyd.

Hun inngår i spiseteamet til Barnehabiliteringen på sykehuset, sammen med spesialpedagog Therese Alstad og spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi, Sissel S. Hotvedt. Der jobber de med barn som av ulike grunner ikke har utviklet grunnleggende spisefunksjoner.

Men temaene de jobber med, er også relevant for andre kresne barn.

– Jeg synes stadig vekk jeg hører foreldre klage over barn i barnehagealder som spiser dårlig, og som ikke vil ha det eller det til mat. Det virker nesten som om barn er mer kresne i dag, sier Sissel S. Hotvedt.

Spiseteam unn

Spesialist i barne- og fysioterapi, Sissel S. Hotvedt, spesialpedagog Therese Alstad og klinisk ernæringsfysiolog på UNN, Emelie Canderyd trener opp barn til å bli komfortabel med mat.

Foto: Ida Louise Rostad / NRK

Ikke gi mellommåltid

Spiseteamet mener det er viktig at foreldre er konsekvente når de skal introdusere mat til sine barn. Hvis barn skal lære å like en ny type middag, er det ikke naturlig å spise det samme hver dag. De må prøvesmake maten med to-tre ukers mellomrom.

– Det sies at man skal smake på noe 10–15 ganger før hjernen oppfatter om man liker det eller ikke. Hvis unger bare blir introdusert for noe et par ganger, og ikke liker det, kan man ikke gi opp, sier Therese Alstad.

Hun presiserer at jo tidligere man introduserer forskjellig typer mat, jo lettere er det å få aksept. Begynner man veldig sent, er det vanskeligere.

De har en oppfatning av at mange foreldre er redde for at barna skal gå sulten, og er snar med å tilby noe annet hvis de ikke spiser det de får servert.

– Ofte når vi kartlegger hva barn med spisevegring spiser i løpet av dagen, ser vi at de kanskje spiser enten litt kjeks eller boller som mellommåltid. Barn skal ikke småspise gjennom hele dagen, da får de aldri utviklet sultfølelsen, sier Alstad.

37846846

Gir du barnet ditt mange små måltider igjennom dagen? Det er ikke så lurt, mener spiseteamet.

Foto: Robert Schlesinger / NTB scanpix

Presser barnet til å spise

Hotvedt er samtidig opptatt av at det også er viktig at ungene ikke blir presset til å spise.

– Barn bør smake på maten, men de må få lov til å spytte den ut hvis de ikke liker det. Det viktigste er at de forsøker, putter maten i munnen og kjenner på konsistensen. Og til de litt eldre barna kan man jo spørre hva det er med maten som gjør at du ikke liker det, sier Hotvedt.

Familier med barn med spisevansker kan bli lagt inn på avdelingen over tre dager. Da filmes måltidene, før teamet kartlegger hvordan de kan jobbe videre for å forbedre situasjonen til barnet.

– Hvis de først har utviklet spisevansker, blir foreldre veldig stresset, og da er mange ikke klar over hvor mye de egentlig presser barnet til å spise. De er ikke oppmerksomme på barnas signaler, at de snur seg bort og vrir seg unna maten. De følger bare etter med skjeen, sier Hotvedt.

Spiseteam unn

Spesialpedagog Therese Alstad, spesialist i barne- og fysioterapi, Sissel S. Hotvedt og klinisk ernæringsfysiolog på UNN, Emelie Canderyd jobber med 50–60 barn til enhver tid.

Foto: Ida Louise Rostad / NRK

Økende problem

De tre har møtt mange barn i de ti årene spiseteamet har eksistert, og de merker stadig en økt pågang.

– Det er et økende problem med barn med spisevansker, i forskjellig grad. Vi har akkurat nå 50–60 barn som vi følger tett. Vi er et lite team, og det er begrenset hvor mange vi klarer å hjelpe. Derfor har vi satt den målgruppen vi har, for vi kan ikke ta inn alle som ønsker hjelp, sier Hotvedt.

Henvisningen for å få hjelp av teamet må gå igjennom fastlege eller lege på sykehus. Ofte er spiseteamet inne i bildet allerede ved utskrivning fra nyfødt intensiv, for å hjelpe barn som for eksempel har starter livet med sonde.

Men de hjelper også de litt eldre barna.

– I 4–6 måneders alder introduserer vi smaksporsjoner med teskje, for å stimulere munnhulen fordi de ikke er vant med å spise med munnen. Men hvis barnet er eldre, og bare brekker seg av en bit i munnen, er det en mye lengre prosess, sier Hotvedt.

– Vi ser at det er bedre å være tidlig ute enn at barna kommer til oss i to-tre års alderen, da har de store skeivutviklinger i forhold til spising.

45697697

Friske farger på maten kan være avgjørende for om barna vil spise, mener den kliniske ernæringsfysiologen.

Foto: Frank May / NTB scanpix

Barn spiser forskjellig

Klinisk ernæringsfysiolog Canderyd sier at det er viktigere at barn får i seg en god variasjon av næringsstoffer og nok energi, heller enn å være opptatt av porsjonsstørrelsen.

– Det er viktigere at barnet følger sin vekst og kurve, selv om de ligger lavt på vekstskalaen. Barn spiser forskjellig, to toåringer kan spise veldig forskjellige porsjonsstørrelser, og likevel følge sine kurver, sier Canderyd.

Hun forteller at barn er skeptisk til mat av ulike grunner. Noen er opptatt av at maten ikke skal bli mikset sammen, andre at fargene skal være intakte. Mikser du alt sammen, blir det en gråbrun masse, og det er lite tiltalende, mener Canderyd.

Alstad jobber mye med å finne ut årsaken til hvorfor barna protesterer.

– Vi forsøker å få barna til å sette ord på hvorfor de ikke liker ting, så vi kan finne et mønster på om maten er får blaut i konsistensen, for varm eller for kald, eller om fargen er feil, sier Alstad.

Digital Drive Ins

Ketchup er ikke verdens undergang, så lenge ikke halve ketchupflasken går under middagen.

Foto: Robert F. Bukaty / Ap

Ketchup er helt greit

Har du et barn som er kresen i matveien, anbefaler den kliniske ernæringsfysiologen at du ikke har så mange restriksjoner. Yoghurt og brunost er matvarer med litt mer sukker, men også de matproduktene bidrar med viktige næringsstoffer for barn i vekst.

Det er den totale sammensetningen i kostholdet som er det viktigste, sier hun.

– Barn skal ikke spise mat med mye salt, men små mengder går helt fint. Ketchup for eksempel bør jo ikke brukes på alt, men hvis det gjør at barna spiser litt ekstra, så er det heller ingen krise. Det er en del av spiseutviklingen, liker man skarpe smaker så må man gå den veien, sier Canderyd.

Spesialpedagogen forteller at i litt mer ekstreme tilfeller må de utvide repertoaret innenfor samme smaksgruppe som de vet barna liker. Liker de ketchup, er tomatsuppe neste steg, og deretter andre tomatbaserte ting. Og det de liker, må alltid være til stede under måltidet når de skal forsøke noe nytt.

– Hvis barnet bare spiser to matretter, og du skal introdusere noe nytt, må du ha det de er vant med på tallerkenen pluss det nye. Fjerner du det vante, er det mange som ikke vil smake på det nye fordi de er redde for å miste det dem liker, sier Alstad.

Det verste du kan gjøre

Canderyd sier det er helt naturlig å ha sine favorittretter, at alle liker forskjellige ting.

– Det handler ikke om å fjerne ting vi liker, men å utvide, sier Canderyd.

Teamet er uansett enig om hva du absolutt ikke må gjøre mot barn som sliter med å spise.

– Det verste du kan gjøre er å forsøke å lure dem. Ikke lat som om noe er noe annet enn det er, ungene merker det, og da vil de ikke ha det i det hele tatt. Dermed har du enda mindre de spiser. La dem få ha kontroll og være med og lage mat, anbefaler Alstad.