Slik blir du kvitt lauvmakken

Den lille karen gafler i seg grønne blader og setter ofte varige spor. Lauvmakken er i storform for tida, men det går an å få bukt med den - om man er litt tålmodig.

Vanlig liten høstmåler

Lauvmakken har flere navn, og dette er en vanlig liten høstmåler.

Foto: Jon Aars

Det er mange i nord som har vært nødt til å børste lauvmakk av klærne når de har vært på tur i skogen i år. Folk fortviler også over å se at hageblomster og busker bli ødelagt, der lauvmakken har herjet.

Heldigvis fins det metoder for å få bukt med den glupske lille karen på.

– Å bli kvitt lauvmakken er ikke så greit med store angrep. Det som kan gjøres spesielt på større trær og busker er at man kan sette vannsprederen på dem, sier ledende forskningstekniker i naturvitenskap, Kristian Nyvoll ved UiT Norges Arktiske Universitet i Tromsø.

Flere metoder

Hvis man spyler med vann helt opp mot krona på trærne stresser man nemlig lauvmakken, så den slipper taket. da tar det tid før den kommer seg opp i trærne igjen.

– Det andre man kan gjøre er å prøve å vaske eller spraye trærne med en blanding av vann, grønnsåpe og salmiakk. Også dette stresser larvene så de slipper tak, sier Nyvoll.

Har man et hardt angrep slik de har på flere busker og trær i botanisk hage i Tromsø, kan det være greit å gå enda litt hardere til verks.

– Da kan man ta i bruk kjemikalier som man får kjøpt på hagesentrene. Jeg har tenkt å prøve det ut på de vi har i botanisk hage, men har ikke fått gjort det ennå, sier han.

Bjørk snauspist av målerlarver eller «lauvmakk»

Bjørk i Øst-Finnmark snauspist av målelarver bedre kjent som lauvmakk, ved det store angrepet på midten av 2000-tallet.

Foto: Bård Wormdal / NRK

Limbånd hindrer makken

Om man likevel ikke får bukt med den lille larven eller måleren, så kan man ta i bruk limbånd.

– Når høsten kommer så flyr hannene rundt, mens hunndyrene kryper opp i trærne der de legger egg rundt knoppene. Om man fester et limbånd rundt stammen forhindrer man hunmålerne i å klare å krype opp stammen. De kan ikke fly og må krype opp, men setter seg da fast i limbåndet, sier Nyvoll.

Om ikke dette virker heller, får man ta i bruk det å plukke en og en lauvmakk ned fra trærne. Det er tidkrevende, men fungerer.

– Vi får bare håpe på det beste, og prøve å gjøre de små grepene vi kan ta, sier forskeren.

Naturen fikser selv opp

Fjellbjørkemåler

Fjellbjørkemålerne har spist mesteparten av bladene her.

Foto: Moritz Klinghardt / NINA

Får man alvorlige angrep av lauvmakken 2-3 år på rad er det alvorlig, og lite man kan gjøre.

Likevel har naturen sin måte å fikse dette også.

– Vi ser at noen trær klarer seg bedre enn andre. Noen blir helt svart, mens andre nesten ikke blir berørt av lauvmakken. De utvikler resistanse mot lauvmakken, fastslår han.

Det har aldri før vært så mye lauvmakk i skogen som i år. 
Forskerne har kommet halvveis i tellinga, og enkelte steder er det dobbelt så mye som toppåret i fjor.
Forskerne kan si lite om konsekvensene.