NRK Meny

Skyter raketter på nordlyset

Kan turbulens i nordlyset forstyrre GPS-navigasjonen? Forskere skyter raketter inn i nordlyset for å finne svar.

illustrasjon ICI-3

Denne illustrasjonen viser hvordan raketten ICI-3 skal gå gjennom nordlyset.

Foto: Trond Abrahamsen / Andøya rakettskytefelt
Joran Moen

Professor Jøran Moen med en av måleinstrumentene i raketten.

Foto: Hilde Lynnebakken / UiO

– På samme måten som vindskjær med stor hastighet kan dannes rundt en flyvinge, kan det danne seg turbulens rundt kantene av nordlyset. Vi tror at denne turbulensen kan blokkere radiobølger, og vi vil vite mer om hvor mye den blokkerer, sier professor Jøran Moen ved fysisk institutt på universitetet i Oslo.

Mot slutten av uka drar mannskaper fra Andøya rakettskytefelt og forskere fra universitetet i Oslo til forskerbyen Ny-Ålesund på Svalbard for å sende opp den tredje raketten i ICI-serien.

Skyter på nordlyset

Siden det ikke er mulig å se turbulensen i nordlyset fra bakken, måles den av en rakett som sendes rett gjennom nordlyset, 20 mil over bakken.

Det er tredje gang forskerne prøver å sende en rakett gjennom nordlyset. Hver gang måles ulike fenomener i nordlyset. Moen håper de en dag kan lage et romværvarsel, som forutser forstyrrelsene.

ICI-2

Raketten ICI-2 skytes opp på Svalbard i 2009.

Foto: Martin Langteigen

Forstyrrelsene i nordlyset kan nemlig få store konsekvenser for transport i nordområdene.

Forstyrrer GPS

Nordlyset ligger mellom jorda og satellitter, som blant annet brukes i GPS-navigasjon. Blir disse forstyrret kan GPS-navigasjon bli umulig i for eksempel Barentshavet i perioder.

– Of shore-driften er på vei nordover, og det blir mer transport gjennom Nordøstpassasjen. Det kan skje ulykker som krever redningsaksjoner. Da er det viktig å vite når solværet kan begrense bevegelsesmulighetene våre, sier Moen.

Han sammenligner med de to askeskyene som rammet flytrafikken i fjor og i 2009.

– Da vi lærte mer om askeskyen kunne vi begrense stengningen av luftrommet fra flere dager, til noen timer. Det samme gjelder om man kan varsle solværet mer nøyaktig, sier professoren.

I tillegg til i nordområdene, kan solstormer skape GPS-forstyrrelser rundt Ekvator, skriver forskning.no, som først omtalte saken.

Rakett Ny-Ålesund

Raketten ICI-2 før oppskyting fra Ny-Ålesund.

Foto: Eystein Sæther / Andøya Rakettskytefelt

Langt unna romværvarsel

Moen forteller at forskerne ennå er langt unna å kunne melde hvordan solvær og nordlys påvirker radiobølger.

Moen forteller at prosjektet har vakt stor interesse internasjonalt, og at de på denne raketten har med både Japan og Frankrike.

Raketten må skytes opp på dagtid mellom 22. november og 6. desember. Den skal gå gjennom dagnordlyset, som bare er synlig på samme breddegrad som Svalbard, hvor det er mørkt døgnet rundt i november og desember.

– I tillegg til gode nordlysforhold, er vi avhengige av at det er lite vind og klarvær. Vi satser på at det er tre eller fire gode dager der vi kan skyte opp raketten, sier Moen.

Se video:

Video a7827e79-4b72-4c23-b75a-dad018b918c8.jpeg

Raketter skytes opp fra Andøya rakettskytefelt. Den andre raketten er av samme type som rakettene som brukes til å undersøke nordlyset. Video: Andøya rakettskytefelt.