Olaf Hansen for 70 år siden.
Foto: Utlånt av forlaget Čálliid LágadusHele natten lå tre brødre i skyttergraven mindre enn hundre meter fra hjemmet sitt i Båteng i Tana. De var klare på at hvis tyskerne kom for å brenne huset deres, så skulle de skyte dem.
Olaf Hansen fra Båteng i Tana var kun 18 år da tyskerne startet brenningen av Finnmark.
– Broren min Nils sa at de ikke skulle slippe unna hvis de kom hit og skulle brenne, sier Olaf Hansen i dag, 70 år etter den dramatiske kvelden.
Her er en rask innføring i tvangsevakueringa i Nord-Troms og Finnmark
70 år siden tvangsevakueringa
Denne høsten er det 70 år siden tyske myndigheter for alvor startet evakueringen av Finnmark og Nord-Troms i en av de største nordeuropeiske militære og sivile operasjoner under andre verdenskrig.
Hitler anså Finnmark som et av de områdene hvor krigen kunne bli avgjort. Ikke i noen andre fylker var det stasjonert så mange tyske soldater som i Finnmark.
Hitler og Reichskomisar Terboven bestemte at den brente jords taktikk skulle brukes mot russerne i Finnmark og Nord Troms, og sendte da ut ordren om tvangsevakuering.
De første ukene i oktober 1944 ble det gjennomført en frivillig evakuering, styresmaktene oppfordret folk til å evakuere med skremsler om brenning og bolsjevikisk terror. Få lot seg overtale, og den frivillige evakueringen ble ingen suksess.
Den 28. oktober 1944 ble det alvor av evakueringen. Hitler ga ordre om at hele den norske befolkning nord for Lyngen skulle fjernes. Alle hus skulle ødelegges. "Medlidenhet med befolkningen er ikke på sin plass", sa Hitler.
- Les også:
Hadde finsk våpen
Den brente jords taktikk ble utført i Finnmark og Nord-Troms, og tyskerne trakk seg tilbake høsten 1944 og etterlot seg et Finnmark i ruiner. Bildet er fra Berlevåg.
Foto: NTB scanpixBrødrene i Tana hadde våpen fra den finske arme og et par hundre skudd.
Bare noen timer tidligere hadde ryktene om at tyske tropper brant alle husene fra Tana bru og oppover dalen, også nådd til Båteng.
Hansen-gutta regnet med at det ikke var så mange tyske soldater som kom oppover dalen for å brenne husene.
Derfor hadde de laget en plan. I tillegg til våpen fra den finske arme, hadde de tre brødrene to hagler som også var klargjort.
– Broren min barrikaderte seg 100 meter fra huset. Han skulle skyte de, forklarer han.
- Les også:
- Les også:
Ventet på tyskerne
Han forteller at de kom en enslig sykelist opp langs stien og ropte at tyskerne var på tur.
– Da tømte vi alt og barrikaderte oss med våpen og ryggsekker. Siste beskjeden vi fikk var at de hadde brent Alleknjarg, som ligger like ved.
Fra Alleknjarg og opp til Båteng er det bare sju-åtte kilometer. Kvelden var stille, og det skjedde heller ikke noe utover morgenkvisten.
(Hør hele intervjuet med Olaf Hansen under)
De fikk melding om at det hadde vært tyskere opp til Polmak internat. De hadde spart internatet med tent på noen låver ved kirkestedet, så hadde de returnert til Skipagurra og forlatt stedet.
– Den dagen fikk vi sikre meldinger om at Tana bru også var sprengt, sier han.
Tyskerne hadde fått det travelt ettersom de sovjetiske troppene stadig kom nærmere.
Fra Tana bru fortsatte tyskerne nedover og utover mot Smalfjord. Derfor stanset brenningen i Alleknjarga og Buolbmat, og nådde aldri Båteng.
- Les også:
– Det var skremmende
Nå, 70 år etter, er Olaf Hansen glad for at dette skjedde, ellers kunne det blitt dramatisk.
Han husker fortsatt at broren var bestemt på hva han aktet å gjøre hvis den tyske patruljen kom dit.
– Han ville ikke gi seg i hvert fall ikke uten sverdslag, for å si det slik. Vi var alle enig om det. Det var en dramatisk natt.
– Hvordan føltes det?
– Jeg husker at det var skremmende. Men vi hadde litt trening gjennom 4-5 års krigshandling og okkupasjon, så vi forholdt oss til at alt kunne skje, sier han.
- Les også:
