Bjørg Markussen holder et gulnet brev datert 19. februar 1978 i handa. Det er to dager etter at fiskebåten «Utvik Senior» forliste utafor Senja. Ni mann omkom, deriblant hennes forlovede. Hun var høygravid og 19 år.
«Kjære Tor-Arnfinn» står det øverst.
– For å kunne overleve skrev jeg brev til ham, for å trøste meg selv.
Det første brevet Bjørg skrev til sin forlovede etter forliset. Det er datert to dager etter.
Foto: Arild Moe / NRKBrevene ble aldri sendt:
– Jeg tenkte at de var i Russland, at de var tatt av russiske ubåter, at han ville komme hjem, før eller senere. Det var det som egentlig holdt hodet mitt oppe.
Vinteren er alltid tung
Ei lav vintersol kaster gult lys over minnebautaen på Skaland. Det er gått 40 år siden forloveden hennes ble borte på havet.
Tor Arnfinn Hole, 32 år, Refsnes, står det i gullskrift langt oppe på steinen. Og navnene til de åtte andre om bord.
Hun skrev brev hele 1978 til forloveden som ble borte da Utvik Senior forliste.
Foto: Arild Moe / NRK– Vinteren er tung. Fra slutten av oktober er det noe som skjer i kroppen på meg. Det er akkurat som jeg skal begynne å kjempe for å overleve.
At «Utvik Senior» var savnet fikk hun vite da hun slo på radioen:
– Verden raste sammen for meg. Jeg gikk jo høygravid, og det var ganske tøft.
Senere samme dag kom brødrene hennes heim og kunne fortelle at det var funnet noen vrakrester.
– Da skjønte vi at de var borte. Og om vi ble å finne noen, visste vi jo heller ikke, sier hun.
– Noe har alltid manglet
– Det har alltid vært noe som manglet, sier Tor Arthur Iversen, sønnen hun fødte i slutten av mars i 1978. Han er altså snart 40 år.
Et bilde fra våren 1978, Bjørg og sønnen Tor Arthur.
Foto: Privat– For eksempel når det var farsdag, så hadde ikke jeg noen pappa å lage tegning til, slik de andre på skolen. Men jeg har hatt en god oppvekst.
Han fikk 200 000 kroner i billighetserstatning etter tapet av faren han aldri møtte:
– Det synes jeg var som et slag i ansiktet. Hva er 200 000?
Hadde ikke overlevd uten mamma
– Jeg vet ikke hvordan det skulle gått hvis jeg ikke hadde hatt mamma. Da vet jeg ikke om jeg hadde overlevd, sier Bjørg om tida etter forliset.
– Etter et års tid tenkte jeg at jeg var nødt til søke hjelp, å få bearbeidet ting. Da var jeg hos en lege, og han sendte meg til psykolog. Når jeg begynte å fortelle sier psykologen at jeg ikke var jeg den første, og ikke ville jeg bli den siste som opplevde slike ting.
– Nei, sa jeg, det er jeg fullstendig klar over. Og så reiste jeg meg og gikk. For det var ikke den formaninga jeg trengte, sier Bjørg Markussen med et dypt sukk.
Se Brennpunkt-dokumentaren om «Utvik Senior».
