NRK Meny
Normal

Skilsmissebarna fanges ikke opp i skolen

Helsesøstre vil tidlig inn og følge opp skilsmissebarn, men opplever at lite ressurser og manglende kunnskap står i veien for arbeidet.

Barnefordeling

Skilsmisser er den hyppigste problematikken blant barn på barneskolen, melder helsesøstre.

Foto: colourbox.com

– Forskning viser at skilsmisser kan være skadelig for barn, men det finnes ikke noe obligatorisk møtearena mellom helsesøster og skilsmissebarn, sier helsesøster Anne-Randi Pedersen.

Hun skrev nylig masteroppgave i helsesøsterfag ved Det helsevitenskapelige fakultet, ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø. Hun har undersøkt barns opplevelser under og etter skilsmisse, og hvordan skilsmissebarn følges opp i skolen.

Pedersen mener det altfor lenge har vært undervurdert og bagatellisert hvordan barn har det under en skilsmisse, både i skolen og av foreldre.

– Det kan virke som mange foreldre fornekter problematikken. Det er vanlig å høre fra foreldre at «det er ikke farlig i dag, for alle er så vant til det. Ungene tar ikke skade av det», sier Pedersen.

Anne-Randi Pedersen

Anne-Randi Pedersen har skrevet masteroppgave om barn takler en skilsmisse.

Foto: Anne-Randi Pedersen

Startet gruppesamtaler

Forskning på området og helsesøstrenes erfaring viser imidlertid at dette er feil. Alle helsesøstrene Pedersen snakket med i forbindelse med oppgaven melder at skilsmisser er den hyppigste problematikken blant barn på barneskolen. Ungene som får problemer viser tegn på uro, konsentrasjonsvansker, aggressivitet og tristhet.

Det er likevel ingen obligatorisk oppfølging rundt disse barna. Helsesøstrene ønsker å komme inn og følge opp barna så tidlig som mulig, men opplever at det er vanskelig å nå frem. Enkelte kommuner har de startet opp prosjekter som skal arbeide med dette temaet. Bærum startet for to år siden prosjektet PIS (Plan for Implementering av skilsmissebarn i Skolen), som nå drives av organsiasjonen Voksne for barn.

Prosjektet går ut på at helsesøstertjenesten samler barn som ønsker det i samtalegrupper. Tilbakemeldingene sier at gruppene er et godt grunnlag for å utrette noe med knappe ressurser. Det har vist seg å være enkelt og effektivt å gjennomføre, og helsesøstrene melder om at samtalene gir god effekt.

Det er imidlertid opp til hver enkelt kommune å innføre slike gruppesamtaler, og i mange kommuner og skoler blir dette nedprioritert.

Foreldre nekter barna

Helsesøstre i Harstad har også erfaring med skilsmissegrupper etter inspirasjon om modell fra Bæreum.

– Gjennom arbeid i skolehelsetjenesten møtte vi mange barn og unge som trengte å snakke. Det har vært mange enkeltsamtaler. Når vi så programmet i Bærum så vi at vi kunne spare tid og ressurser på å samle barna, sier sjefshelsesøster Wenche Bjellmo.

Tilbakemeldingene fra barna og helsesøstrene er positive. Til høsten skal tilbudet gjelde alle barneskoler i kommunen, og ungdomsskoler skal også med.

Helsesøstrene opplevde imidlertid at en tredjedel av foreldrene som fikk tilbudet takket nei til å la ungene å gå i skilsmissegruppe.

– Vi vet ikke hvorfor foreldrene velger å takke nei til tilbudet. De vurderer kanskje at deres barn ikke har behov for det, men de kan også gjøre feilvurderinger, sier Bjellmo.

Se nyhetssaken fra Supernytt om skilsmissegrupper

Nyheter for barn mellom 8 og 12 år.
Programleder: Tone Rekdal Sperre.

Pedersen mener det kan skyldes manglende kunnskap blant foreldrene, og at det er litt tabu over hvordan barn har det under og etter en skilsmisse.

– Det oppleves som provoserende for mange foreldre, samtidig som mange kjenner litt på den dårlige samvittigheten. De vil ikke ta det inn over seg, sier Pedersen.

Vanlige reaksjoner fra foreldre er av typen «Dette er ikke noe som skal rippes opp i. Det er lenge siden, det er ikke et problem». Bjellmo er enig i at dette kan påvirke forledrene. Et av målene med prosjektet er å alminneliggjøre at barn kan få problemer ved en skilsmisse.

– Vi informerer på foreldremøter og sender brev hjem. Vi er spent på hva som skjer til høsten, og håper flere foreldre vil takke ja, sier hun.

Tilfeldig hvem som fanges opp

For barna er det ikke nødvendigvis slik at problematiske følelser slipper taket fordi det er lenge siden skilsmissen skjedde. For helsesøstrene og skolen generelt er det vanskelig å fange opp barna som sliter uten foreldrenes hjelp. Det er opp til foreldrene selv å informere om det hvis de går ifra hverandre. Verken helsesøstre eller lærere har noe krav om å få vite om skilsmissen.

– Det blir veldig tilfeldig hvem som fanges opp. Barna går glipp av noen som kunne fulgt dem opp mens foreldrene er i krise. Vi vet at folk i krise ofte ikke makter å følge opp andre enn seg selv, og sånn er det gjerne for foreldre som skiller seg også. Helsesøstrene kommer ofte ikke inn før ungene har utviklet plager, sier Pedersen.

Skilsmisse

Mange barn opplever det som vanskelig at de dras mellom foreldrene i en skilsmisse.

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Foreldrene søker ofte ikke helsesøster selv. Pedersen tror noe av årsaken kan være at det skapes en distanse mellom helsesøstre og foreldre etter barna begynner på skolen og møtene med helsesøster opphører. Hun sier at det fort blir et skille mellom barn som har ressurssterke foreldre og de som ikke har det.

– Helsesøstrene føler at de ikke når ut. Man ønsker å gjøre det allment, men vet ikke hvordan. De opplever det som negativt at foreldrene selv skal velge om de vil ha veiledning, sier hun.

Informasjon viktigst

For helsesøstrene er det viktigste å nå ut med kunnskap og informasjon til foreldrene.

– Akkurat hvordan man skal gjøre det må diskuteres videre, men det burde vurderes om det skal stilles krav til foreldrene. Det helsesøstrene ønsker seg er et slags varsel når foreldrene går ifra hverandre, slik at de kan gå inn å kartlegge barnets opplevelse av skilsmissen, og foreldrenes kunnskap om dette, sier Pedersen.

Bjellmo har ikke tro på å pålegge foreldrene å melde fra.

– Da må det skje med at foreldrene selv tar kontakt. Det blir vanskelig å pålegge foreldrene dette. Det er kunnskap og forståelse som er viktig. Familievernkontorene som mekler om samvær kan også ta på seg ansvar med å informere om temaet, og om at det finnes slike grupper, sier Bjellmo.