Inne i fjøset på Myklenes gård på Senja sitter jentungen på mamma Valborgs kne, og lytter storøyd til nissens historier.
Han forteller om de rampete ungene sine, og om reinsdyret Rudolf, som har stukket av gårde. Så må han leite videre, men før han går, får Juliane en liten pakke.
– Se, mamma, hva jeg fikk! Marshmallows! Det skal jeg gjemme til helga, kommer det kontant fra fireåringen.
Julegrøt
Vi er på Myklenes på Senja. Det er søndag ettermiddag og de første stjernene viser seg på himmelen.
Bente Solberg står og rører i grøten, som hun har på kok inne i paviljongen på tunet.
Fra høyttalerne strømmer Per Asplin og ungene, som leter etter skjegget. Det lukter gløgg, og fra taket henger en misteltein. Julestemninga er komplett.
– På Finnsnes er butikkene fulle av julevarer for lenge siden, og julegata er tent. Det er bare grana som mangler. Her ute har vi tent grana, men det er jo også fordi folk ønsker julestemning når de kommer hit. Dessuten kan vi gjøre hva vi vil, vi sjenerer ingen, ler Bente Solberg.
Blir kjent
For åtte år siden flytta hun fra Bærum og til kjæresten Colin Isaksen på Myklenes.
Her ute på veienden bor de. Nærmeste nabo holder til i Skatvik, cirka sju kilometer unna. Til Finnsnes er det tre mil.
Her har Bente starta en liten interiørbutikk. I sommer forsøkte hun seg på kafédrift for første gang, og det gikk så bra at hun bestemte seg for å lage en førjulskafé også.
Hver helg fram mot jul er det åpent. Og så snart det kommer unger på besøk, så kommer også nissen fram.
– For meg er det å drive denne lille kafeen en fin måte å bli kjent med folk. Mange av dem som kommer hit nå, var også her i sommer. Og her er det så rolig at vi virkelig får tid til å slå av en prat, sier Bente.
Stressfri sone
Utenfor paviljongen er det bord, benker og store trestubber til stoler. Bålpanna gir både varme og lys, og den store kjelen er fylt opp av kaffe. Inne i interiørbutikken sitter Bentes søster, Elena, og hekler forskjellige ting som selges i butikken. I sommer flytta også hun hit – helt betatt av de flotte omgivelsene.
At det går an å drive butikk og kafé så langt unna allfarvei, er helt fantastisk, mener Solveig Nylund, bestemoren til lille Juliane.
– Jeg synes det er så fint, og de er veldig tøffe som prøver å få til noe her ute, sier hun.