Hvis Norsk Polarinstitutt og de mange samarbeidspartnerne lykkes med prosjektet, vil dataene fra isen kunne gi viktige korreksjoner til klimamodellene som forskerne bruker for å forutse klimautviklingen.
– Vi har fått stor oppslutning fra de fremste polarmiljøene og de fremste internasjonale isforskerne som har koblet seg på dette prosjektet. Målet på om dette er vellykket eller ikke, blir om FNs klimapanel og andre vil gjøre bruk av dataene vi får når vi bruker Lance som forskningsstasjon i tynn is, sier direktør Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt til NTB.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Nøkkelfaktor
Tapet av havis i Polhavet regnes som en nøkkelfaktor for de voldsomme klimautslagene vi ser i Arktis. Iskappen over Nordpolbassenget blir tynnere og yngre. I mars i fjor utgjorde ettårsis hele 78 prosent av iskappen ifølge en fersk oppsummering fra Arctic Report Card.
I samme måned var andelen med is som er fire år gammel eller enda eldre, redusert fra 19 prosent i 2005 til 7 prosent i fjor.
Påvirker klima
Klimamodellene baserer seg på at isdekket består av flerårs-is. Selv om viktige korreksjoner er gjort, tar de ikke opp i seg det dramatiske tapet av havis.
–Klimamodellene forstår ikke det som har skjedd. Når vi vet at sjøisen påvirker klimaet både i regionen og utenfor regionen, er det svært viktig å få ismodelleringen best mulig. Britene vil være opptatt av dette på grunn av flom, i USA vil de tenke på tørke eller storm, og i Kina vil de tenke på jordbruk. Det er på dette nivået vi snakker, sier Winter som selv var en av hovedforfatterne i IPPCs siste klimarapport.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Harald Steen leder Norsk Polarinstitutts prestisjetunge senter for is, klima og økosystemer. Han er også prosjektleder for innfrysingen av Lance, som skjer i desember neste år og skal vare i seks måneder.
– Dette handler ikke først og fremst om å fryse inn en båt, men å bringe en avansert forskningsplattform ut der endringene skjer, sier han.
Energibudsjett
Verken satellittmålinger eller fast monterte bøyer kan gi de samme svarene som et flere måneder langt tokt ute i isen.
– Vi skal lage et netto energibudsjett for ettårsisen. Fra Lance får vi detaljmålinger for energiflyten gjennom isen. Vi studerer også i detalj hvordan det varme atlanterhavsvannet dras til overflaten og smelter isen fra undersiden, sier Harald Steen.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Kunnskap og politikk
Norges forskningsråd sa to ganger nei til å støtte prosjektet som har en total kostnadsramme på 54 millioner kroner. Men da den nye regjeringen la fram sitt statsbudsjett i oktober kom de nødvendige bevilgningene som gjør det mulig å benytte Lance som en forskningsplattform i isen.
– Det er veldig viktig å få den siste kunnskapen om hva tynn is betyr for klima. Vi sier at vår politikk skal være basert på kunnskap. Da må vi også investere i kunnskap. At vi i dette prosjektet bruker norsk kunnskap i tillegg til den internasjonale, tror jeg betyr mye for økt klimaforståelse, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) til NTB.