Etter Vassdalen-ulykka, der 16 soldater omkom, har Forsvaret brukt 50 millioner kroner på å hindre at en slik katastrofe skjer igjen.
To skredeksperter er ute for å sjekke skedfaren ved Hjerttind i Målselv. Oppdraget er å hindre at snøskred tar liv under militærøvelsen Cold Reponse.
– Her har det gått et skred for noen dager siden. Vi ser en bruddkanten under skavlen der, sier sjef for skredgruppa under Cold Response, Jo Gunnar Ellevold.
- Les også:
Det er i år spesielle forhold i fjellet i Troms. Kulde og lite snø helt fram til slutten av februar. Så værskifte til vind og stort snøfall i høyden.
– Det har vært relativt kaldt vær. Det som da skjer over tid er at det bygges op relativt ustabile lag. For at det skal gå et skred så må man ha ustabile lag, sier Ellevold.
Tester snøen
De slår spaden ned i snøen og teller hvor mange slag som skal til før snøen raser ut i testomrpdet de har gravd.
– Vi ser her at bruddet ikke kom bare under spaden, men gjennom hele søyla. Dette er en relativt glatt bruddflate som helt klart indikerer at det er ustabilt, sier skredsjefen.
Vassdalen mars 1986. 16 soldata omkommer i den verste skredulykken i Forsvaret. Siden den gang er det brukt 50 milliona på opplæring av mannskaper til å vurdere skredfaren og innkjøp av redningsutstyr.
- Les også:
- Les også:
Eget skredkart
– Forsvaret har sammen med Geoteknisk institutt utviklet et skredkart som dekker hele Troms. De røde områdene på kartet indikerer løsneområder og utløpsområder, illustrerer Ellevold over kartet.
Det er utviklet et eget skredkart for de militære, som også sivile kan bruke.
Foto: Eskil Mehren / NRKDette kartet er også tilgjengelig for sivilie og ikke bare militæret, påpeker han.
Norge har et særskilt ansvar i Nato for å lære opp personell i forebyggende arbeid for å hindre nye skredulykker.
Det er flere tegn å ta hensyn til for å unngå å bli tatt av snøskred.
«Aldri mer Vassdalen. Aldri mere skredulykker». Det er dette som nå er forsvarets overordnede mål.
- Les også:
- Les også:
