NRK Meny
Normal

Se isbreen røre på seg

En video satt sammen av 22.000 bilder tatt gjennom en Svalbard-sommer gir et unikt bilde av hvordan isbreene på øygruppa beveger seg.

Kronebreen

Slik ser det ut på Kronebreen i mai. Videoen av breen viser bevegelsene.

Foto: University Centre in Svalbard

– Jeg valgte å lage en timelapse video fordi det er en veldig bra måte å visualisere det som skjer med Kronebreen på. Denne videoen er forståelig for alle, uavhengig av om de har kunnskaper om glasiologi eller ikke, sier Penny How som er doktorgradsstipendiat ved universitetet i Edinburgh og som har tatt deler av graden ved UNIS på Svalbard.

I fire måneder lot Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) kamera overvåke Kronebreen. Til sammen sju kamera ble satt opp på ulike punkter i mai 2014 for å overvåke breen.

Kronebreen ligger i Kongsfjorden på Spitsbergen, ikke langt fra forskningsbyen Ny-Ålesund. Den er 22 kilometer lang og mellom tre og fire kilometer bred.

Mange tusen bilder

Bakgrunnen er et forskningssamarbeid mellom UNIS og University of Edinburgh. Prosjektet blir kalt CRIOS (Calving Rates and Impact on Sea Level).

Hvert 30. minutt ble et nytt bilde tatt. I ettertid har flere av bildene blitt satt sammen.

Resultatet ble en timelapse, som går ut på at man setter sammen mange bilder til en video, noe som gir inntrykk av at videoen spilles av i veldig fort film.

Se videoen her:

Vil lære mer om breer i bevegelse

How er en av mange studenter og forskere ved UNIS som er involvert i det omfattende forskningsprosjektet.

Nick Hulton jobber både ved universitetet i Edinburgh og ved UNIS. Han har uutviklet kamerasystemene som brukes for å overvåke breens bevegelser.

– Målet med prosjektet er å få en bedre oversikt over bevegelsene til kalvende isbreer. Bildene som blir tatt gir oss et detaljert bile av hvordan farten på isen endrer seg i løpet av korte tidsperioder. Vi spesielt interesser i hvor fort breen kan sette opp farten eller sakke ned, og hvordan det henger sammen med kalving langs fronten av breen, sier Hulton.

Kalving vil si at det løsner biter fra fronten av breen, ut i sjøen. Forskerne har tatt bilder på ulike steder langs breen. I tillegg sendte en GPS plassert på breen posisjonen sin til forskerne hvert 30. sekund.

Hver 11. dag fikk forskerne data fra satellitt som viser bevegelser i breen.

Vanlig med bevegelser

På videoen ser man at isbreen tilsynelatende flyter framover mens biter brytes av i fronten. I fronten beveger breen seg rundt fire meter i døgnet, mens farten lenger opp på breen er på mellom en halv og en meter i døgnet.

Hulton legger vekt på at disse bevegelsene i isbreen er normale sommertid, og at de ikke nødvendigvis betyr at isbreen krymper i en foruroligende fart.

– Bildene gir oss ikke veldig mye nytt, men sammen med annen forskning gir de oss et bedre bilde av isbreen og dokumentasjon på at det er store forskjeller på hvordan breen beveger seg over tid, sier han.

En isbre eller jøkel er en stor, langvarig masse av is som er blitt til på landjorden og som beveger seg på grunn av gravitasjon og som gjennomgår indre deformasjon.

Også Norsk Polarinstitutt og universitetene i Swansea og Stockholm er involvert i CRIOS.

Se videoen av hvordan feltarbeidet ble gjennomført: