NRK Meny
Normal

Satte punktum for «Skandalefortet»

I dag ble det satt punktum for det som betegnes som «skandalefortet» i Malangen i Troms. Det ble gjort med en mur av betong.

I dag ble det satt punktum for det som betegnes som «skandalefortet» i Malangen i Troms. Nå er tunnelen støpt igjen med betong.

Fjellanlegget er på totalt 5.400 kvadratmeter og ble stengt dagen etter at det sto ferdig. Nå er det muret igjen etter gjentatte forsøk på å ta det i bruk.

Forskallinga tas ned, den nye betongveggen plomberer det som var tunnelåpningen.

I dag ble det satt punktum for det som er kalt «skandalefortet» i Malangen i

Håvard Steinbakk

Daglig leder hos Steinbakk entreprenør, Håvard Steinbakk murte i dag igjen tunnelen til Malangen fort.

Foto: Arild Moe / NRK

Troms. Men ikke mer enn at den kan åpnes igjen.

– Det er mulig å åpne den, demonstrerer daglig leder hos Steinbakk entreprenør, Håvard Steinbakk, mens han dobbeltsjekker den tykke betongveggen der tunnelåpninga var før.

I dag støpte han igjen åpningen med betong etter at alt utstyr er fjernet.

Lagt ned rett etter ferdigstillelse

I 2001 sto fortet på totalt 5.400 kvadratmeter ferdig som nytt torpedofort.

Allerede dagen etter det ble ferdig, ble det stengt. Derfor er fortet av enkelte omtalt som «skandalefortet».

Malangen fort i Troms kostet hele 250 millioner kroner og skulle bli et høyteknologisk anlegg for Sjøforsvaret for å motstå de fleste angrep.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjorde fortet overflødig. I tillegg ble driftskostnadene vurdert som for store. Siden da har fortet blitt vedlikeholdt og holdt oppvarmet.

Fjellanlegget er på totalt 5.400 kvadratmeter, hvor 1.200 kvadratmeter utgjør det indre arealet. På det resterende arealet er en 600 meter lang fjelltunnel ned til selve anlegget. Det er denne som nå er murt igjen.

Saken fortsetter under bildet.

Skandalefortet

Forskallinga tas ned, den nye betongveggen plomberer det som var tunnelåpningen.

Foto: Arild Moe / NRK

Bygdefolket fikk lite igjen

Bygdefolket visste ingenting om fortet som skulle bli bygd like ved, og de fikk lite igjen.

– Vi visste omtrent ingenting før der var et anlegg. Og det vi fikk vite var at det skulle styres ifra Olavsvern, forteller May-Liss Bendiksen, leder av Jøvik og Tennskjær bygdelag.

Siden fortet ble stengt har lokalbefolkninga prøvd å ta det i bruk, men alle forsøk på sivilt bruk har feilet.

I fjor høst kjøpte blant annet kommunen det nedlagte kystfortet i håp om å selge det videre som lokale for datalagring. Men det ble ikke noe av videresalget, og Forsvarsbygg lot kommunen få oppheve kjøpet.

Etter folk i bygda fikk vite at fortet skulle mures igjen, er det lite innbyggerne forstår av hele prosjektet.

– Det er veldig rart at det er brukt millioner på millioner med penger til ingen nytte og ingen informasjon gitt til de som bor i nærheten, sier May-Liss Bendiktsen, leder av bygdelaget i nabobygda Tennskjær og Jøvik.