Satte opp kameraer i barnehagen fordi mennene følte seg mistenkeliggjort

Datatilsynet krevde derfor en redegjørelse fra barnehagen.

Styreleder Jon Hveding bekrefter i en e-post til tilsynsetaten at Kulturbarnehagen har installert dørkikkerter med display.

– Formålet ved å installere disse var å virke preventivt for eventuelle seksuelle overgrep, uønsket atferd blant barna, samt trygge foreldre, barn og ansatte fra mistenkeliggjøring, skriver styrelederen.

Han ville bidra til bedre tilsyn av barn og voksne i rom uten vinduer inn i det øvrige miljøet i barnehagen. Barnas frie lek skulle kunne foregå uten unødige forstyrrelser av voksne som til stadighet åpnet døren, mener han.

Kjølvannet av overgrepssak

Dørkikkertene ble montert i kjølvannet av den store overgrepssaken i en barnehage i Tromsø der en barnehageansatt ble siktet og senere dømt for flere overgrep mot barn i barnehagen.

Enkelte ansatte ved barnehagen opplevde etter dette en utrygghet og redsel for mistenkeliggjøring dersom de var alene i rom sammen med barna, og en slik dørkikkert ble da vurdert å minske mistenkeliggjøring og den opplevde utryggheten.

– Har dere vurdert andre alternativer til kameraovervåking, som for eksempel vinduer, spurte Datatilsynet om.

– Større barn vil ofte sitte i fred på toalettet uten at andre barn skal se dem, ett vindu gir mye innsyn, spesielt på badene, skriver Hveding.

Stilles krav til utforming

I eposten skriver styrelederen at de mannlige ansatte i Kulturbarnehagen føler seg mye mindre mistenkeliggjort etter at dørkikkertene kom, siden de vet at de kan observeres på rom uten innsyn, og håper at barnehagen fortsatt kan ha disse.

– Våre barn er det mest verdifulle vi har og vi ønsker å beskytte disse på best mulig måte, derfor har vi valgt å installere dørkikkerter for at vi skal kunne ha best mulig oppsyn med våre barn og kunne gi de en trygg og god oppvekst, skriver Hveding.

Nye barnehager i Tromsø bygges i dag på en måte slik at barn og ansatte ikke skal kunne gjemme seg bort, med innsyn til alle rom. Kulturbarnehagen er 20 år gammel og er ikke utformet på samme måte.

– Hvis Datatilsynet mener at vi i Kulturbarnehagen har gjort noe galt, så vil vi selvfølgelig rette oss etter dette. Vi må da se om vi kan bygge om rom, eller gjøre oppsynet av våre barn og ansatte på en annen god og trygg måte, skriver styrelederen.

– Vi har mottatt brevet fra Kulturbarnehagen, men har ikke behandlet svaret, sier seniorrådgiver Ylva Marrable i Datatilsynet til NRK Troms.