I Lenvik kommune opplever bygder at de ikke blir prioritert av det offentlige. Dugnad og høy egenandel må til for å få fiber og bredbånd til enkelte bygder.
Nå må hver husstand ut med 7000 kroner og dugnad for å være moderne.
– Urettferdig
Det oppleves urettferdig, mener Harald Heitmann. Han er en av dem som står i spissen for dugnaden i Senja-bygdene som i disse dager pågår.
– Mange mener vi befinner oss for nært Finnsnes. Hadde vi bodd lenger unna hadde vi fått midler tidligere. Vi tør ikke stole på at vi får støtte fra kommunen eller fylket, sier Heitmann.
Da NRK møter Heitmann er de i gang med gravingen.
– Vi regner med at vi må grave mellom 13 og 15 kilometer, sier han.
Folk fra Nordlia, Grasmyrskogen, Nybygda og Kvanlia har stilt opp for å få bedre nett og kabel-TV i bygda. Omtrent 70 prosent av husstandene er her, ifølge Heitmann.
– Det er en veldig spredtbebodd bygd. Poenget er at alle i bygda skal få fiber, uansett hvor de bor, sier Heitmann.
Vil ikke vente
– Når du bor på bygda må du gjøre det selv hvis du vil ha det. Vi kan ikke sitte og vente på andre skal ta tak i ting for oss, sier Solbjørg Hind Seljenes.
Hun er også en av dem som leder dugnadsarbeidet.
– Det er tregt nett, og jeg har to barn som vokser opp her. De kommer ikke til å bruke mindre nett i fremtiden, sier hun.
For henne var det ingen tvil om hun skulle være med på dugnaden.
– Når bygda hiver seg til så hjelper man til. Jeg regner med ungene har flyttet ut hvis vi skal vente på kommunen, sier Hind Seljenes.
Står i kø
Bygder i Lenvik står i kø for fiber og bredbånd. I et vedtak i kommunestyret i mai ble området fra Silsand til Gibostad prioritert for et samarbeid med en privat aktør om stamfiber.
Det skal søkes om statlige midler til delfinansiering av de øvrige områdene som er prioritert.
I 2015 hadde 73 prosent av husstandene i hele Norge tilgang på bredbånd med nedstrøms hastighet på over 100 megabit. Høsten 2016 hadde tallet økt til 78 prosent, viser tall fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.
