– Vi har hatt champagnefrokost i dag!
Det er Hanna Sire Kristoffersen Noste (22), og Sonja Lydia Kimo Pedersen (23), som har hatt en bedre frokost, før de tok turen til Universitetet i Tromsø for å feire samenes nasjonaldag.
Begge har flere forskjellige kofter, som drar mange komplimenter blant folk på gata.
– Det er kult å være same i dag, sier Pedersen.
«Kun» halvt same
Selv har hun i voksen alder begynt å lære seg samisk. Hun føler det er en måte å ta tilbake og eie det samiske i seg selv, etter at fornorskningen «drepte» språket i deler av familien hennes.
Pedersen har en mor som er samisk. Da hun var yngre poengterte hun at hun var halvt same, og klarte ikke å bære identiteten.
– Nå tenker jeg at er man same, så er man same.
Begge mener at kulturen har fått en oppblomstring.
– Stadig flere tar tilbake og søker etter sin samiske tilhørighet. Man hører historier i media om folk som får vite at de har en samisk bakgrunn, som har vært skjult i familien i årevis.
Samisk musikk, og kanskje spesielt rap, har for alvor inntatt den norske kulturen.
– Å være samisk nå er preget av at flere omfavner det, blant annet gjennom musikken. Det er en sterk stolthetsfølelse man kjenner, sier Noste.
Moderne same
– Det har det vært en oppvåkning, og det er blitt mer kult å være same. Blant nordmenn har det blitt mer populært å drive med slektsgransking, og da har mange funnet ut at de har samisk tilhørighet, sier John-Egil Svinsås Johansen Magga (22).
John-Egil Svinsås Johansen Magga, er opptatt av å bevare det samiske språket. Det finnes syv samiske språk, og tre av de er levedyktige, resten har få brukere.
Foto: Amalie Nygård Jakobsen / NRKHan tror det kan være én av årsakene til en ny stolthet blant generasjonen.
– Er det noe du synes er ekstra stas med å være same?
– Jeg verdsetter humoren, og høflighetsskikker. Hvis man kommer i et rom fullt av samer er det forventet at man skal håndhilse på absolutt alle, mens i et norsk samfunn så gjør man ikke det, da er du rar.
Unge har plikt til å føre kulturen videre
Anders Kalstad (24) er opptatt av å ta del i tradisjoner og samfunnsutviklingen i Sápmi. Han forsøker å få mer kunnskap om samiske tradisjoner, spesielt håndverk.
Anders Kalstad synes det er kult at det har blitt en lavere terskel for å kle seg i kofte.
Foto: Amalie Nygård Jakobsen / NRKMen føler dere et ansvar, eller en plikt til å føre videre det samiske?
– Noen mener at samisk ungdom har en plikt, jeg føler ikke det nødvendigvis, men jeg innser viktigheten av å videreføre tradisjoner, sier Kalstad.
Hanna Sire Kristoffersen Noste, synes det er viktig å lære nye generasjoner språket og kulturen, og ikke minst vise fram det samiske i offentligheten.
