– Måten man gjør dette på, med forholdsmessig reduksjon uten noe bunnfradrag, mener vi stimulerer alle reineiere til å posisjonere seg slik at man kommer best ut når flokkene skal reduseres, sier sametingspresident Aili Keskitalo.
Keskitalo understreker at man kunne unngått å ende der man har kommet i dag, med at enkelte reineiere har økt antall rein, fremfor å minske sine flokker.
Sametingspolitiker Mathis Nilsen Eira fra NSR, mener de store reineierne er premiert for det de har gjort.
– Myndighetene har hele tiden har visst om reintallsutviklingen og hvor skoen trykker mest. De har visst om de som har økt reintallet, og de som har mest rein totalt sett. Derfor er det grunnlag for diskusjon om den urimelighet vi middels reineiere opplever, der det avdekkes hvordan den kollektive avstraffelsen er satt i system, sier han.
Med dette mener han at det er de mindre reineierne med 150-450 rein som har mest å tape på den vedtatte reintallsreduksjonen i sine flokker.
Les også:
Les også:
Felles mål om bærekraftig næring
Aili Keskitalo mener det mange reinere har gjort, ved å øke sine flokker for å sikre sin framtid, er noe dagens og tidligere regjeringer har bidratt til. Et utspill tidligere landbruksminister og Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum ikke kan si seg uenig i.
– Det er sikkert ulike syn på dette, men jeg opplevde selv god kontakt med sametingsrådet som har ansvar for reindrift, så det må være et felles mål å sørge for at man har minst mulig konflikt rundt reintallstilpasningen, for så lenge vi har reindrift vil det være diskusjon rundt arealbruk, og diskusjon rundt hvor mye rein man skal ha på de arealene. Målet for alle må være å ha en reinnæring som er bærekraftig og best mulig økonomisk utbytte for den som er inn, sier Vedum.
En bærekraftig reindrift har også vært målet for myndighetene og regjeringene de siste årene.
Les også:
Alltid vært for mye rein i Finnmark
I en kronikk på NRK Ytring skriver forsker Ivar Bjørklund fra Tromsø museum, at staten alltid har ment at det er for mange rein i Finnmark. Helt tilbake til år 1857 har det blitt sagt at det er for stort antall rein, og i år 1959 ble det hevdet fra agronomhold at reintallet i Finnmark er på grensen til hva beitene kan tåle.
Bjørklund mener at den offentlige kunnskapen eller mangel på kunnskap om ressurser og fornyelse, er det største problemet i dag. Skal man klare å løse dagens konflikt må man høre på reineiernes egne ønsker og løsninger, skriver forskeren.
Et ønske sametingspresidenten mener ikke har blitt hørt.
– Dette er sak Sametinget har forsøkt å påvirke over mange år, men våre råd og innspill har ikke blitt tatt hensyn til, det må vi bare konstaterer. Vi har oppfordret til en annen reduksjonsordning, annen dialog med næringen og stimulerende tiltak og vært opptatt av de menneskelige og samfunnsmessige konsekvensene av reintallsprosessen, men vi har foreløpig ikke blitt tatt med på råd, sier Keskitalo.
Les også:
Ser til bøndenes ordning
Situasjonen for reineiere har blitt, som man for to år siden advarte mot, der reineiere med mindre flokker som Mathis Nilsen Eira, rammes hardt. Han mener man må få en ordning for reindriftsnæringen, som er lik bøndenes ordning.
– Bondelaget sier at de produserer 50 prosent av inntekten sin, og så skal den norske stat og storsamfunnet subsidiere 50 prosent. Sånn er situasjonen også for vår næring, og slik har avtaleverket fungert de siste 20 årene. Reinnæringen ved NRL (Norske Reindriftssamers Landsforbund) og myndighetene blir enige, slik at reintallet er stabilt og normalt, men nå kommer en forholdsmessig reduksjon der vi som eier mindre reinflokker blir straffet dobbelt opp, sier Eira.