Ruth ble ufrivillig «IS-kone» i Syria – eksmannen kan ikke straffes

– Det er så dypt urettferdig. Det er som å få et slag i magen, sier Ruth Meyer Johansen.

I mer enn fem år har hun ventet på at eksmannen skal bli straffet for det han utsatte henne og de fem barna for sommeren 2014.

Midt i bomberegnet i Raqqa ble Ruth og de fem barna, som var i alderen ett til åtte år, holdt innesperret i et hus i flere uker, mens mannen trente i lag med IS.

I november 2018 ble mannen dømt til seks og et halvt års fengsel for å inngå terrorforbund, og for deltakelse i terrororganisasjonen IS.

Den straffen soner han nå.

Men det han utsatte familien for, kan han ikke stilles til retten for, har Riksadvokaten nå bestemt. Saken blir henlagt.

Det er den nye straffelovsbestemmelsen fra 2005 som får så store konsekvenser for Ruth Meyer Johansen og barna. For nå kreves det dobbel straffbarhet i de aller fleste handlinger begått av nordmenn i utlandet, dersom de skal kunne stilles for retten i Norge.

Det holder altså ikke at frihetsberøvelse er ulovlig i Norge. Det må også være ulovlig der det skjer. I dette tilfellet har verken politiet eller Riksadvokaten greid å bevise at frihetsberøvelse er ulovlig i Syria.

• Les også: Justisministeren vil endre loven etter denne saken

– Det er galskap

Politiet har henvendt seg til en rekke organisasjoner og ambassader for å få belyst hva syrisk lovgivning sier om bortføring og frihetsberøvelse.

Senter for menneskerettigheter, Landinfo, FN-Sambandet, Utenriksdepartementet, PST og en rekke enkeltpersoner med kjennskap til Syria, har vært kontaktet.

Men det har ikke vært mulig å finne ut om det er syrisk lovgivning eller islamsk Sharia-rett som gjelder i Raqqa-området, der Ruth Meyer Johansen og de fem barna ble holdt mot sin vilje.

Er det Sharialoven som gjelder, så er mannen i sin fulle rett til å bestemme over kone og barn.

Dermed ble saken først henlagt av statsadvokaten, og nå også henlagt av Riksadvokaten.

Eksmannen til Ruth Meyer Johansen har innrømmet at han planla å flytte med familien til Syria. Det forteller han blant annet om i podkasten Det svarte flagget.

– Jeg forstår ikke jussen i dette. At en som tar en hel familie med til et krigsområde, og alle de grusomhetene som skjedde der, ikke kan straffes, er helt galskap, sier Ruth Meyer Johansen.

Tone Norderval er bistandsadvokaten til Ruth Meyer Johansen og de fem barna.

– Jeg forstår at saken blir henlagt fordi krav om dobbel straffbarhet ikke kan bevises i denne saken. Men jeg mener resultatet vil stride mot folks alminnelige rettsbevissthet ved at en norsk borger eller en som har bopel her kan frihetsberøve sin kone og fem barn uten å kunne straffes for det.

Hun mener det burde være unntak for kravet om dobbelt straffbarhet i så alvorlige saker som dette.

– Om dette var noe lovgiver hadde sett for seg som et resultat av lovendringen, kan man jo stille spørsmål ved, sier Norderval.

Mener det er en riktig avgjørelse

Forsvarer for eksmannen til Ruth Meyer Johansen, Nils Christian Nordhus, er ikke overrasket over resultat til riksadvokaten.

– Det er basert på begrunnelsen som statsadvokaten har gitt tidligere og som vi også bunner den argumentasjonen som vi har lagt frem på et tidligere tidspunkt i saken, sier advokat Nordhus.

Han forteller at eksmannen har tatt avgjørelsen til etterretning og er nå til soning. Han vil se fremover i stedet for bakover.

– Dette har vært en vanskelig sak for alle involverte og alle parter, men resultatet juridisk er etter vår oppfatning riktig, sier Nordhus.

Strenge beviskrav i ny straffelov

Marie Lygre er politiadvokat ved Finnsnes lensmannskontor, som har etterforsket bortføringssaken.

– Beslutningen om henlegge er en direkte konsekvens av endringen som ble gjort i straffeloven i 2015. Det har vist seg å være nesten umulig å finne ut av andre lands lovverk og praktisering av lovverk. Selv om man kan anta at en så alvorlig handling som frihetsberøvelse er straffbar i de fleste land, så er det strenge krav til dokumentasjon og beviser. Det ikke er nok å føre beviser for at handlingen objektivt sett er straffbar. Alle sider ved den straffbare handlingen, for eksempel krav til skyld, må belyses, sier hun.

Eksmannen til Ruth Meyer Johansen ble først tiltalt for frihetsberøvelse. Aktor la ned påstand om to års fengsel.

Men i Senja tingrett ble han frifunnet, med bakgrunn i den nye straffeloven.

Verken forsvarer eller aktor hadde lagt de nye bestemmelsene til grunn da saken ble behandlet. Derfor ble dommen opphevet av lagmannsretten. Siden har den altså aldri kommet opp igjen i rettssystemet.

Føler seg sviktet av norske myndigheter

Nå er det kun voldsoffererstatning Ruth Meyer Johansen kan håpe på. Der stilles det andre beviskrav.

– På én måte er det godt at saken er over. Det har vært veldig tungt å stille i det ene avhøret etter det andre, og hele tiden rippe opp i det som skjedde. Men på den andre siden er det så urettferdig alt sammen. Jeg føler meg sviktet av norske myndigheter. De gjorde ingenting for å hjelpe meg og ungene da vi satt fanget i Syria. Nå ser jeg at andre kvinner, som frivillig har blitt med i IS, blir henta ut derfra, sier hun.

I NRK Brennpunkt forteller Meyer Johansen om tiden i Syria. Se hele episoden her: