Hopp til innhold

Russerne ruster opp i nord

«Polar Spetsnaz», atomdrevne ubåter, og Bulava-raketter, står alle på handlelisten til det russiske forsvaret. Russerne har fått penger til å ruste opp, forteller seniorforsker ved NUPI.

RUSSIA/ A Russian warship and amphibious military vehicles move during a naval parade rehearsal at the port of Severomorsk in the Barents sea

Et russisk krigsskip under en paradeøvelse i Barentshavet den 29.juli i år.

Foto: STRINGER/RUSSIA / Reuters

Russerne ønsker å bygge ytterligere 10 nye krigsubåter. Dette er kjernekraftdrevne ubåter som skal bli bygget innen 2020. Det melder Barentsobserver.com

De nye ubåtene melder seg inn i en lang rekke av nye militære investeringer som russerne nå utfører for å styrke sin posisjon i nord.

Tidligere i år ble det kjent at innen 2020 vil Russland øke antallet brigader fra dagens 70 til 109 i nord. De har også meldt om nye soldater spesialtrent for arktisk krigføring.

Russiske spesialsoldater

Russiske spesialstyrker

Foto: Lise Åserud, SCANPIX.

Jakub M. Godzimirski

Seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Jakub M. Godzimirski.

Foto: NUPI

Mer penger å rutte med

Seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Jakub M. Godzimirski, bekrefter at russerne nå bruker mer penger på militære styrker i nord, enn det de tidligere har gjort.

– Man må se Russland med et litt annet tidsperspektiv. De har i mange år vært preget av nedbygging. Men siden 2007 har det kommet mer midler og mer vilje til å investere i forsvaret. Så man kan si det slik at russernes forsvar har i lang tid vært nede, og at når det nå er penger så fyller de opp igjen, sier Godzimirski.

Vi ser at det norske forsvaret legger om og bygger ned samtidig som russerne ruster opp, og derfor kan det oppstå et inntrykk av at det er et stort gap mellom nabolandene.

Jakub M. Godzimirski (NUPI)

Lite med Norge å gjøre

Han forteller at russerne også har en klarerer visjon over hvilke posisjon de vil innta i nord.

– Nordområdene og grenseområdene mot Norge har alltid vært et viktig strategisk område for Russland. De har vel rundt 2/3 av de russiske styrkene her.

– Hvordan passer Norge inn i de russiske planene?

– Dette har lite med Norge å gjøre. Men vi ser at det norske forsvaret legger om og bygger ned samtidig som russerne ruster opp, og derfor kan det oppstå et inntrykk av at det er et stort gap mellom nabolandene. Men trusselbildet endres ikke av den grunn, fordi de to landene er helt forskjellige. Russland er en stormakt som strekker seg over alle tidssoner, og som forsvarer sine interesser på en helt annen måte, sier seniorforskeren.

Endret trusselbilde

Yuri Dolgoruky

Den russiske ubåten «Yuri Dolgoruky» er en av ubåtene som etter planen skal ha Bulava-rakett ombord.

Foto: Alexander Zemlianichenko / AP

Russland ser på USA som sin hovedutfordrer. Ikke som en trussel, men som utfordrer.

Jakub M. Godzimirski (NUPI)

– Men har ikke trusselbildet i verden forandret seg siden den kalde krigen? Man skulle tro at også russisk forsvar ble mer fokusert på faren for terrorisme, og ikke ubåter og raketter.

– Ja, det gjelder også for Russland, men de tenker også lengre. Som en stormakt må de forberede se på et spekter av utfordringer. Tenker vi 10-års perspektiv så er det kanskje terror som er den største trusselbilde, men når russerne tenker strategi tenker de kanskje opp til 15–20 år framover i tid. Og da kreves det også en annen type ressursbruk.

Måler seg med USA

Han forteller også at målestokken for stormakter er annerledes enn for andre nasjoner.

– Russland ser på USA som sin hovedutfordrer. Ikke som en trussel, men som utfordrer. Da er det viktig for dem å ha sine forsikringer. For Norge kan en slik forsikring være et NATO-medlemskap, for Russland kan det være kjernefysiske våpen både på land og på vann, sier Godzimirski.

Derfor kan man forvente at man vil se enda mer styrking av det russiske forsvaret i nord, mener NUPI-forskeren.

– 70 % av Russland ligger i nord, noe som også er deres satsingsområde i forhold til kraft og energi. Derfor er det ikke overraskende at de ønsker å markere sin tilstedeværelse i et område de mener blir viktig i framtiden, sier han.