Han var den yngste av seks beboere på Breivikeidet som ble evakuert 30. mars på grunn av rasfare.
– Det var no et helsikes liv, den evakueringen, med helikopter og greier, humrer han på telefon fra boligen, noen mil fra Tromsø. Personlig synes jeg det var litt overdramatisert, det har jo aldri gått ras her ført, og det gikk jo ikke nå heller. Men jeg skjønner at de ikke torde ta noen sjanser, sier han.
Bypåske
Arne, som har jobbet i anleggsbransjen, og er godt vant med å bo på hotell, forteller at dagene ble litt kjedelig, men at det også hadde sine gode sider.
– Man kom jo til dekket bord, det var jo fint, men det var ikke så mye å ta seg til, Jeg «rak» litt rundt i byen og slappet av og nøt livet. Det var nærmest som et lite forskudd på påskeferien. Vi kan si det slik at jeg har hatt en bypåske, før påske, ler han.
Etter en ukes evakuering, ser Roald Arne fram til å sove i sin egen seng igjen. Mye snø har smeltet og rasfaren er over.
– Det skal bli skikkelig godt, de to første dagene på hotellet hadde jeg problemer med å sove, det får jeg ikke nå. Snøen er snart borte og vi har bare veier, så det er bare velstand, sier den blide 65-åringen.
