Rita har funnet suksessoppskriften på ei øy med 278 innbyggere

– Der inne finner vi et helt nytt foredlingsanlegg for laks. Vi skal produsere porsjonspakker med laksefilet. Cirka ti tonn om dagen, sier Rita Karlsen.

Vannet rundt Husøy i Troms ligger blikkstille. På den lille øya derimot, vrimler det av liv og røre. Det er Husøydagan, og snart klar for folkemøte, hvor blant annet fiskeriminister Elisabeth Aspaker skal diskutere fiskeripolitikk. Alle på øya her sin rolle i det årlige arrangementet. Men Rita Karlsen har flere tanker i hodet.

Mandag tok de i bruk det nye foredlingsanlegget sitt. Det har kostet dem 125 millioner kroner.

– Det gamle anlegget var lite effektivt. Fasilitetene var ikke mye å skryte av. Det nye anlegget er en helt ny verden, sier Karlsen.

Bedriften øker ikke bemanningen nevneverdig. De holder seg til rundt 80 ansatte. Men de nye maskinene gjør at produksjonen kan økes betraktelig.

– Vi vurderte lenge om vi skulle gjøre det. Vi har regnet og grublet i fem år. Da vi forsto at vi kunne samle foredlingen av laks og produksjonen av saltfisk i samme bygg, så vi at det var liv laga, sier Karlsen.

– Oppdrett er den nye oljen

Under lørdagens debatt på Husøy sa fiskeriminister Elisabeth Aspaker at oppdrett er den nye oljen. Også Rita Karlsen mener fremtida ser lys ut.

– Hvis ikke ville vi aldri satset som vi gjør. Verden må ha mat, og vi produserer sunn og trygg mat. I det store bildet er det ingen skyer på himmelen, slik vi ser det.

De siste årene har de tjent godt. Ifølge regnskapstallene fra 2014 gikk hadde selskapet driftsinntekter på nesten 269 millioner kroner, og et overskudd på 1,8 millioner i fjord.

Men det har ikke alltid vært slik. Seskapet ble opprettet i 1932, med produksjon av saltfisk, torrfisk og ferskfisk. Konsernet vokste og vokste, før det smalt på midten av 2000-tallet. Det var da de startet å satse på porsjonspakkede produkter. Men markedsføring, salg og distribusjon var ikke like enkelt. I tillegg kollapset markedet for torsk. Løsningen ble blant annet et eget eksportselskap.

– For å lykkes, i alle fall i vår bransje, må du ha evne til å vite at det går i bølger, slik at du ikke legger inn årene ved første nedtur, forteller Karlsen.

– Det var nesten slik at vi måtte rapportere inn til banken om hver krone vi brukte. Det er selvfølgelig moro å være med på oppturene, men det er nedturene du lærer av.

Mandag handlet debatten på NRK 1 om innovasjon. Hvorfor lykkes noen regioner med næringsutvikling? Du kan se sendingen her:

Avhengig av at politikerne legger til rette

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at en halv million nordmenn drømmer om å starte sin egen bedrift. Samtidig er det slik at halvparten av norske gründerbedrifter legger ned driften innen ti år. Gründere i store kommuner lykkes bedre enn i de mindre kommunene.

• Ordførere: – Næringslivet foretrekker store kommuner

I lokalene til Lykke & Lukas i Harstad lukter det nystekte brød. Den lille butikken selger klær, interiøreffekter, brød og kaker. Line Ravn Munkvold og Benedikte Nilsen startet opp i 2009. Den gang visste de fint lite om hvordan man starter en egen bedrift.

– Vi har begge jobbet i restaurantbransjen hele livet, og vet hva hard jobbing er. Men vi var uviten når det kommer til det å starte en bedrift. Heldigvis fikk vi god hjelp fra foreldre og besteforeldre som har gjort det før, i tillegg til næringslivet i Harstad, sier Line Ravn Munkvold.

• Hør radioreportasjen her:

Andreas Nilsen på Gründerhuset Flow i Tromsø forteller at mange dropper å investere i oppstartsbedrifter på grunn av den økonomiske risikoen som kan være knytt til slike prosjekter.

– Hadde det vært skattelette på investeringer i oppstartsbedrifter ville nok flere vært villige til å investere.

• Fem grep som kan gi deg suksess i næringslivet

Han mener også at vi er avhengige av at skolene satser på gründeropplæring, for å få flere nye bedrifter her til lands.

– Jo tidligere man starter med å lære barn og ungdom om entreprenørskap og næringsliv, desto større er muligheten for at de tør å satse, sier Nilsen.

Et av tiltakene han nevner er Ungt entreprenørskap, en ideell organisasjon som tilbyr ulike programmer fra grunnskolen til høyer utdanning. Det er frivillig for kommunene og skolene å knytte seg til Ung Entreprenørskap-satsingen. Noen kommuner i Troms har vedtatt at alle skolene skal ha entreprenørskap på timeplanen andre har ikke noe bestemt satsing på dette.

Nye regler for gründere

Damene på Lykke & Lukas i Harstad forteller om velvilje fra næringslivet da de skulle starte opp. Samtidig savner de mer hjelp fra det offentlige.

– Vi meldte oss fort inn i nøringsforeningen, blant annet for å bygge et nettverk. Vi fikk ikke mye hjelp fra det offentlige, og forsto fort at her var det lite hjelp å hente, sier Line Ravn Munkvold.

Næringsminister Monica Mæland (H) er tydelig på viktigheten med å legge mer til rette for gründere. Hun arbeider nå med en gründerplan, som skal gi et enklere regelverk for oppstartsbedrifter.

• Anerkjent gründer: – Du er dum om du starter bedrift i Norge i dag
• NHO: – Norsk gründersatsing er Nav-tiltak

– Målet er å få flere til å starte egen virksomhet, gjøre regelverket enklere og å få flere gründerbedrifter til å bli lønnsomme, sier Mæland til NRK.

Storbanken DNB har et eget gründerprosjekt og der merker man hvor skoen trykker.

– Det ville bety mye å få et enklere regelverk for gründere og at man legger til rette for at flere private investorer kan investere i nystartede gründervirksomheter. Dette ville bidra til mer nyskapning og bety ny vekst for Norge, konserndirektør sier Kjersti Bråthen, konserndirektør for bedriftsmarked Norge i DNB.

Flere milliarder i tilskudd og lån

– For gründere er det viktig med tilgang på penger tidlig i oppstarten. I tillegg trenger de hjelp og rådgivning fra noen som vet hvordan man starter opp en bedrift, sier direktør i Innovasjon Norge i Troms, Stein-Gunnar Bondevik.

De jobber også for å legge til rette for at allerede eksisterende selskaper skal kunne utvikle seg.

– Dersom du som bedriftsleder tenker at du skal forbli på det nivået du befinner deg på nå, har du allerede startet nedturen. Innovasjon og videreutvikling betyr alt. For å få dette til er kapital én viktig ting. Der finnes det mange gode lån- og tilskuddsordninger, sier Bondevik.

Ifølge årsrapporten til Innovasjon Norge fra 2014, ga de nærmere fire milliarder kroner i lån og tilskudd til norske bedrifter i fjor.

I tillegg bestemte regjeringen seg i helgen for å gi totalt 100 nye millioner til tilskuddsordningene for gründere og videreutvikling av eksisterende bedrifter.

Slik kan lokalpolitikerne legge til rette

Tilbake på Husøy i Troms er Rita Karlsen tydelig på hva hun mener er viktig for at bedrifter som Brødrene Karlsen skal ha en fremtid.

– For vår del er infrastrukturen kjempeviktig. Vi er avhengige av å ha en vei som er åpen, slik at vi kan få varene våre ut til våre kunder, sier Karlsen.

• Fem grep for at du skal få suksess i næringslivet

Bedriftens største marked er i USA. Ellers selger de også en del til Asia.

– Vi har flest varer som skal ut om vinteren, når veiene er en utfordring. Politikerne må forstå at slike type ting er viktige for å ha et levedyktig næringsliv.