Riksantikvaren: – Longyearbyens historie forsvinner i glorete skilt og reklamevimpler

– Riksantikvaren skyter over mål, svarer reiselivsnæringen.

Hovedgata Longyearbyen

Hovedgaten i Longyearbyen på Svalbard, med noen av flaggene og skiltene som riksantikvaren mener skjemmer byens utseende.

Foto: Rune Nordgård Andreassen / NRK

Riksantikvaren er sterkt kritisk til turistutviklingen i Longyearbyen på Svalbard. Avtroppende riksantikvar Jørn Holme frykter at Longyearbyens gruvehistorie skal forsvinne blant det han kaller glorete skilt og reklamevimpler.

– Longyearbyen er i ferd med å få et billig og turistaktig utseende, sier Holme på sin siste dag som riksantikvar.

Riksantikvar Jørn Holme

Avtroppende riksantikvar Jørn Holme under et besøk på Likeneset på Svalbard sommeren 2016.

Foto: Siri Wolland

I et brev til Klima- og miljødepartementet skriver Holme:

«Riksantikvaren er bekymret over hvordan Longyearbyen etter hvert fremstår bygningsmessig, også for de turister og besøkende som ankommer byen. Fjordsonen kan av mange oppleves som preget av plasthaller, lagring av kjøretøyer, bygningsmaterialer, og hovedgaten tilsvarende med reklameskilt, butikkflagg og bygninger av svært ulik kvalitet.»

– Longyearbyen er en historisk gruveby som er i ferd med å bli borte i satsingen på turisme. Byens utseende endres, og de historiske verdiene blir mindre synlige, forteller Holme, og viser til at flere av de fredete bygningene er i dårlig stand.

«Opplevelsen av kulturminnene, det gamle, blir derfor her krevende i møtet med det nye», skriver Holme i brevet.

Stor turistvekst

Longyearbyen ble grunnlagt i 1906 som en følge av de rike kullforekomstene rundt Isfjorden. Taubanesentralen og de ikoniske taubanebukkene vitner om da Longyearbyen var en «company town».

Taubanebukker i Longyearbyen

I gamle dager ble kullet fraktet fra gruvene til havna med taubane. Fortsatt er det vel 200 taubanebukker i og rundt Longyearbyen.

Foto: Rune Nordgård Andreassen / NRK

112 år senere synger gruvedriften på siste verset, og nå er det turisme som gjelder. Bare i fjor var 67000 turister på besøk, nesten en dobling på fem år, viser tall fra Visit Svalbard.

– Jeg tror mange turister er forbauset over at Longyearbyen ser ut som et hvilket annet turiststed i verden, sier Holme.

– Men Longyearbyen er jo ikke et museum, men et levende lokalsamfunn som skal leve av turisme i fremtiden?

– Ja, det er riktig. Men jeg tror turistene forventer kvalitet, ikke bare i turene og utfluktene, men i hele opplevelsen. De ønsker å komme til en by som ser flott og bærekraftig ut og som har god arkitektur. Da må man ikke la butikkene dominere byens utseende.

Skyter over mål

Ronny Brunvoll er reiselivssjef i Longyearbyen, og mener riksantikvaren overdriver konsekvensene av økt turisme.

– Reiselivet er opptatt av å ta vare på det ekte og autentiske. Samtidig er Longyearbyen en by i utvikling. Vi trenger nye boliger og andre nye fasiliteter. Ja, det er endring på gang, men det å gi reiselivet skylden for det riksantikvaren mener er en negativ utvikling, er å skyte over mål, sier Brunvoll.

Han får støtte av lokalstyreleder Arild Olsen.

– Riktignok har vi flagg i ulike valører, men det som virkelig skjemmer Longyearbyen, er de kulturhistoriske minnene fra gruvetiden som står og forfaller. Vi har flere ganger påpekt at det trengs penger for å sette disse i stand, sier Olsen.

Hovedgata i Longyearbyen

37 000 turister besøkte Longyearbyen i 2012. I fjor var 67 000 turister på besøk.

Foto: Rune Nordgård Andreassen / NRK

Riksantikvaren forlanger nå at det utarbeides overordnede planer og strategier for hvordan Longyearbyen skal se ut i fremtiden.

– Hvis ikke det skjer, vil kulturminnene få det dårligere og dårligere, samtidig som turistifiseringen av byen øker, sier Jørn Holme.