Hopp til innhold

Reineiere vant ikke fram om Langsundforbindelsen

Hålogaland lagmannsrett er ikke enig med reineierne om at det burde vært laget en konsekvensutredning for Langsundforbindelsen i Karlsøy kommune.

Langsundforbindelsen

Langsundforbindelsen skal blant annet bestå av en undersjøisk tunnel fra Ringvassøya og til Reinøya, omlegging av vei på Reinøya samt flytting av eksisterende fergeleie på Reinøya.

Foto: Statens vegvesen

Det er lagmannsrettens konklusjon at prosjektet ikke fører til at reinbeitedistriktet nektes eller i betydelig grad begrenses videre reindrift på Reinøya.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at ekspropiasjonsskjønnet skal fremmes for tingretten.

Arbeidet med det fylkeskommunale prosjektet Langsundforbindelsen ble stanset i påvente at behandling i lagmannsretten.

Anker til Høyesterett

Advokaten for reineierne, Knut Helge Hurum, sier til NRK at han er skuffet over dommen i lagmannsretten.

– Denne dommen vil vi anke til Høyesterett, sier Hurum.

Det har vært reindrift på Reinøy langt tilbake i tid, men den tok slutt omkring 1922. Reindriften ble tatt opp igjen i 1970.

Gammelt krav

Allerede i 1985 tok ordføreren i Karlsøy initiativ til at det skulle utredes en fast forbindelse mellom Ringvassøy og Reinøy. Kommunestyret var enig og kommunen har siden finansiert flere utredninger om muligheten for fast forbindelse.

I 2003 startet Vegvesenet planleggingen av en kommunedelplan for fylkesvei 863, Langsundforbindelsen.

Prosjektet omfatter bygging av undersjøisk tunnel mellom Ringvassøy og Reinøy, utbedring av vei mellom tunnelutslaget på Reinøy og til Sætervika, herunder omlegging av veien ovenfor Stakkvik. I Sætervika skal det etableres nytt fergeleie som skal betjene Vannøy og Karlsøy i trekantsamband.

«Skadelige virkninger»

Regionvegkontoret ba våren 2003 berørte parter om forhåndsuttalelse med hensyn til om tiltaket skulle konsekvensutredes.

Reindriftsforvaltningen i Troms viste i brev av 3. juni 2003 til opplysninger fra Reinøy reinbeitedistrikt av 25. mai 2003 om «skadelige virkninger av tiltaket».

Reindriftsforvaltningen pekte på at nytt fergeleie vil berøre viktige reindriftsinteresser, og at det vil «være behov for konsekvensutredning» med hensyn til virkningen for reindriften.

Også Fylkesmannen i Troms krevde konsekvensutredning på dette grunnlag.

Kravet om konsekvensutredning ble avslått ved Vegvesenet i 2003.

Ble stadfestet

Planene for forbindelsen på Reinøya ble endret. Reineierne krevde fortsatt at det måtte lages ei konsekvensutredning. Men de vant ikke fram. Kommunaldepartementet stadfestet planen for utbygging, og at det ikke skulle være ei konsekvensutredning.

Saka ble fremmet for Nord-Troms tingrett. Der vant reineierne, og arbeidet med prosjektet ble satt på vent.

Men konklusjonen i lagmannsretten ble motsatt. Det var ikke grunn for å kreve ei konsekvensutredning fordi kostnadene for prosjektet var under 500 millioner kroner da arbeidet ble startet. Seinere har kostnadene økt, men dette har ikke betydning, mener lagmannsretten om kravet om konsekvensutredning.

Det er først og fremst nytt fergeleie i Sætervika og omlegging av veien utenom Stakkvik som reindistriktet og Reindriftsforvaltningen har innvendinger mot.

De reindriftsfaglige utredningene viser etter lagmannsrettens oppfatning at tiltaket synes å få relativt begrenset innvirkning på reindriften.

Fornøyd med dommen

– Vi er godt fornøyd med dommen. Den er grundig. Vi har fått fullt medhold i lagmannsretten. Nå er de rettslige hindringene ryddet av veien. Vi ønsker også en god dialog med reineierne i anleggsperioden dersom prosjektet blir bygd, sier advokat Johan Fredrik Remmen som representerer Troms fylkeskommune.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark