NRK Meny
Normal

Regjeringen vil fjerne tidsfrister i barneloven

Tromsø-mannen Sverre Hugo Rokstad sendte et brev til landets folkevalgte om forhold i barneloven han mener strider mot menneskerettighetene – og fikk raskt et positivt svar.

Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren Solveig Horne

Barnelov-lobbyist Sverre Hugo Rokstad møtte barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne i november i fjor. I mai sendte Rokstad et brev til landets folkevalgte, og fikk et positivt svar fra Hornes departement.

Foto: Bøe, Torstein / NTB scanpix

Kjemper for barneloven

Sverre Hugo Rokstad oppdaget i fjor at barneloven han kjempet for å endre frem til 2002, var blitt endret tilbake.

Foto: Privat

– Det var en stor glede å få et positivt svar fra departementet, sier Sverre Hugo Rokstad.

Dersom endringene i barneloven blir effektuert, vil i så fall bety at det er andre gang siden årtusenskiftet tidsfrister i farskapssaker fjernes i barneloven, og andre gang Rokstad er en sentral pådriver for nettopp dette.

Raskt svar

I barneloven paragraf 6 andre ledd heter det i dag blant annet at foreldrene kan reise sak om farskap dersom vedkommende legger frem opplysninger som tyder på at en annen kan være far til barnet. Saken må reises innen ett år etter at man ble kjent med opplysningene.

Rokstad mener at dette strider mot FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det påpekte han i et brev sendt til landets folkevalgte 8. mai i år, som NRK har sett på. Han kaller lovendringen er en «tragedie», både for barn og påståtte fedre.

Rokstad fikk raskt svar fra politisk rådgiver Ronny Røste (Frp) i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Jeg kan glede deg med at regjeringen ønsker å gjøre noe med dette. Forslag om å endre paragraf 6 sendes på høring om kort tid.

– Dagens lov fungerer ikke

Årlig blir det født ca. 2500 barn i Norge med ukjent far, ifølge tall fra Medisinsk Fødselsregister. Rokstad forklarer hvorfor han mener dagens lovverk er et hinder for å oppklare biologisk opphav.

– Har man ikke reist sak innen tidsfristen er man avskåret fra å kunne finne ut av farskapsforhold, og kunne gå til retten. Da sier loven at barnet har disse rettighetene. Og ja, det er riktig, men jeg stiller et stort spørsmålstegn ved hvor mange barn, personer under 18 år, som har gått til retten for å få gjenopptatt en farskapssak. De er ikke myndig, og det er det en foresatt eller en verge som må ta initiativ. Dermed er barnet, fra mitt ståsted, avskåret fra å finne ut hvem som er sin far, sier Rokstad.

Frontet kamp

Etter at Rokstad var sentral i kampen for fjerning av tidsfrister ble barneloven endret i 2002 og tidsfristene fjernet. Men sommeren 2013, da den rødgrønne regjeringen styrte landet, ble loven endret på nytt og tidsfrister gjenninført.

Rokstad driver firmaet DNA Test Norge i Tromsø, og forteller at han har gjort tusenvis av private DNA-tester de siste årene.

– Det er ikke faglig begrunnet at tidsfristene ble gjeninnført i 2013. Jeg sitter og jobber med DNA hver dag og får henvendelser fra fortvilte foreldre og ikke minst barn som går på leiting etter sitt biologiske opphav. I dag er det loven som stopper dem, sier Rokstad.