NRK Meny
Normal

«Kengurubarnet» Nikolai ble reddet av mor og fars nærhet

Små sykehusprosjekter gjør en stor forskjell for store og små pasienter.

Luisa Van Erven Nunes Pedeira, Raymond Mietinen og sønnen Nikolai.

Luisa Van Erven Nunes Pedeira, Raymond Mietinen og sønnen Nikolai er en av flere familier som nyter godt av et lite helseprosjekt.

Foto: Arne Schei / NRK

Kan jeg ha det noe bedre? Kan jeg være noen andre steder enn her med Nikolai? Nei, dette er bare helt fantastisk, sier pappa Raymond Mietinen til NRK.

Han retter litt på sønnen, får han til å ligge ekstra godt til tross for slangene på. Det tikker i apparater og lyser på skjermer, men roen er i rommet på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø.

Nikolai fikk en ekstra tøff start på livet. Han ble født 13 uker for tidlig og var svært syk. Nå ligger han fornøyd på pappa sitt bryst. Han smiler litt, blunker med øynene og viser at han trives.

Forskning viser at for tidlig fødte barn har ekstra nytte av å kjenne foreldrenes hud, hjerteslag og puls. Være i lag. Det gir dem en bedre utvikling – helt enkelt.

Se video:

Kenguruprosjekt UNN

«Kengurubarn»

En av de yngste pasientene på Universitetssykehuset Nord-Norge nyter altså godt av det såkalte «Kenguruprosjektet». Dette er ett av mange små og viktige prosjekter som det jobbes med rundt omkring på sykehusavdelingene i Helse-Norge.

Målet er å gi bedre behandling og bedre pasientsikkerheten.

– I Sør-Amerika startet man for mange år siden med «kengurumetoden» der for tidlig fødte barn ble båret og holdt tett inntil mødrene store deler av døgnet. Dette hindrer blant annet infeksjoner, forteller Claus Klingenberg.

Monica Nervik, spesialsykepleier og seksjonsoverlege Claus Klingenberg nyfødt intensivavdeling UNN

Spesialsykepleier Monica Nervik og seksjonsoverlege Claus Klingenberg som jobber på nyfødt intensivavdelingen på UNN forteller at tett kontakt med mor eller far hindrer infeksjoner.

Foto: Arne Schei / NRK

Han er seksjonsoverlege på nyfødt intensiv på Universitetssykehuset Nord-Norge. Det er de som tar seg av syke nyfødte og for tidlig fødte barn. Klingenberg kan ikke få understreket nok hvor viktig det er, fra et medisinsk synspunkt, at barna har denne tette kontakten med foreldrene.

– Det er ikke noe nytt at for tidlig fødte barn får bedre helse av nærkontakten med foreldrene, men det vi gjør i prosjektet er å integrere dette systematisk i vårt daglige arbeid, sier han.

Se video:

Kenguruprosjekt UNN

Nærhet utvikler barna

Monica Nervik er spesialsykepleier på avdelingen. Hun jobber tett på barna og foreldrene hver dag.

– Vi prøver å få de for tidlig fødte og syke nyfødte mest mulig sammen med foreldrene og egentlig så fort det lar seg gjøre. Det krever at vi jobber aktivt med det, sier hun.

Vokser barna fortere, spiser de bedre, produserer mammaer mer melk når barna er så mye sammen med dem? Det er spørsmål dette prosjektet kanskje kan gi noen svar på senere.

Nyfødt intensiv på UNN fikk Helse Nord sin forbedringspris i mars i år. Den var på 250.000 kroner. Den fikk de for å bruke en ny og bedre pustestøtte til de nyfødte. Noe som førte til at barna spiste bedre og opplevde det som mer behagelig.

Tilbake på rommet hvor den lille familien med for tidlig fødte Nikolai er samlet.

Mamma, Luisa Van Erven Nunes Pedeira, ser på Nikolai som nå er sju uker gammel. Hun synes han har blitt en stor gutt i dag som har vokst fra små 900 gram til 1,8 kilo. Tida fram til nå har vært tøff for hele familien, Her føler de seg trygge.

– I begynnelsen var det så viktig for meg å ha Nicolai på brystet. For han skulle jo egentlig ligget i magen min i enda mange uker, sier hun.

Snart overtar hun stolen og Nikolai for mannen Raymond.

Skapte entusiasme for pasientene

– Hjernecellene dør raskt, ved hjerneslag, opp til 2 millioner per minutt. Jo fortere pasientene får behandling jo større er sjansen for at de får mindre plager og blir fortere friske igjen, sier Ida Bakke som er lege og utdanner seg til nevrolog ved Nordlandssykehuset.

Hun ledet «prosjekt slagalarm» og lot seg overraske over hvor stor entusiasmen ble både for prosjektet og pasientene.

– Internt på avdelinga ønsket vi en bedre og raskere behandling av slagpasientene våre. Så vi stilte oss spørsmålet, hva kan vi gjøre med det, sier Bakke.

Ida Bakke

Lege Ida Bakke ledet «prosjekt slagalarm» på Nordlandssykehuset, og ble overrasket over entusiasmen.

Foto: Nordlandssykehuset

Et tverrfaglig team på fem personer, Team Slagalarm, gikk igjennom prosedyrene fra alarmen går til pasienten får behandling på sykehuset.

– Det er klart at hele kjeden er viktig for å få en raskere behandling. Hva kunne AMK (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral), mottaket, røntgen og nevrologisk avdeling gjøre bedre. Hvordan kunne alle spare tid? Den diskusjonene tok vi sammen, sier Bakke.

Les også: Slagpasienter kommer for seint - NRK – Norge

Lærte kolleger om hjerneslag

I tillegg til å gjennomgå rutinene drev teamet internundervisning om hjerneslag og etablerte en såkalt slagalarmknapp på AMK. Den varslet alle som skulle behandle en slagpasient over det interne calling systemet slik at man var forberedt når pasienten ankom sykehuset.

Resultat: Fra alarmen går til slagpasienter får behandling går det nå gjennomsnittlig 29 minutter på Nordlandssykehuset. Det er 24 minutter raskere enn før.

–Resultatet overrasket meg. Trodde ikke vi skulle få ned tiden så mye. Dessuten har samarbeidet med de andre avdelingene blitt enda bedre nå, sier Ida Bakke.

I november drar de til Tromsø for å fortelle om prosjektet sitt under en konferanse om hjerneslag.

En artikkel i forskning.no viser at det blir stadig flere og yngre slagpasienter.

En klapp på skuldra

– Dette er vel anvendte penger. Vi trenger prosjekter som viser veg og sikrer pasientene god behandling, sier fagdirektør i Helse Nord, Geir Tollåli.

Helse Nord deler ut en pris på 250.000 kroner til nettopp denne typen prosjekter i foretakene.

– Dessuten er dette en klapp på skuldrene fra oss. Også håper vi at andre utenfor regionen kan nyte godt av resultatene, sier han.

Tollåli forteller at fokuset på pasientsikkerhet er langt framme i England noe som har inspirert andre land. I Norge har vi pasientsikkerhetsprogrammet.

Klinikksjef Geir Tollåli

Fagdirektør i Helse Nord Geir Tollåli håper andre utenfor regionen kan nyte godt av resultatene.

Foto: Adrian Dahl Johansen

Jordnære prosjekter

Finnmarkssykehuset hadde en dårlig statistikk i forhold til fristbrudd for ett år siden. Fristbrudd betyr at du som pasient må vente lengre på behandling enn det du ifølge loven har krav på. Men gjennom prosjektet "Fra sist til først" klarte de å redusere antallet lovbrudd fra 15 til 3 prosent.

– Dette er et jordnært prosjekt som har fått med seg hele bredden av de ansatte. For penger fra Helse Nord har vi ansatt en såkalt fristbruddkoordinator som har ryddet opp i våre systemer og rutiner, og sørget for at det vi allerede hadde av kontrollrutiner ble tatt i bruk, sier Harald Sunde, medisinsk fagsjef ved Finnmarkssykehuset.

Han forteller at selv om prosjektet i starten møtte noe motstand er personalet fornøyd med samarbeidet og det endelige resultatet.

Harald Sunde

Medisinsk fagsjef Harald Sunde ved Finnmarkssykehuset forteller at de møtte litt motstand i begynnelsen av prosjektet.

Foto: NRK

– Fristbruddkoordinatoren har hatt et tett samarbeid med sekretærene som skal føre arbeidet videre. Prosjektet har også synliggjort hvor viktige sekretærene er i sykehussystemet.

Harald Sunde er ikke i tvil om at de små prosjektene innenfor avdelingene er kjempeviktige. Nå ser han fram til at erfaringene fra prosjektene blir delt.

– Og prosjektene kommer til å bli enda mer viktigere i tida framover. Dersom regjeringen får gjennomslag for reformen "fritt behandlingsvalg" er vi avhengige av at folk velger oss framfor private sykehus. Det valget bør pasientene ta fordi vi er bedre, kan tilby en bedre og like rask behandling, sier han.

Fritt behandlingsvalg er ikke det samme som fritt sykehusvalg. Reformen er ment å redusere ventetiden og øke valgfrihetene til pasientene. Helse og omsorgsdepartementet skriver; … og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive.