Rapporten etter dødsskredet: – Skredet gikk i svært bratt terreng

Rapporten etter det fatale snøskredet i Tamokdalen viser at de fire skituristene beveget seg i svært risikabelt terreng da skredet gikk. Skredekspert Frode Sandersen frykter flere slike ulykker i fremtiden.

tamokdalen

MÅTTE VENTE: Redningsmannskapene var raskt på plass ved foten av Blåbærfjellet etter at meldingen om skredet kom. Men på grunn av snøskredfare måtte de vente i flere dager før de kunne starte leitearbeidet.

Foto: Jørn Inge Johansen / NRK

– Det er jo en generell huskeregel at all ferdsel i terreng som er brattere enn 30 grader er forbundet med fare. I tillegg er det jo kjent at så tidlig på vinteren, før snøen har rukket å stabilisere seg skikkelig, er det også mer risikabelt, sier Frode Sandersen, seniorspesialist på snø- og steinskred hos Norges geotekniske institutt (NGI).

De har utarbeidet en rapport etter snøskredet på Blåbærfjellet i Troms. Skredet gikk 2. januar og tok livet av fire unge skiturister.

Rapporten viser at de fire skituristene valgte en annen rute enn det som er normalt da de skulle opp på det 1 442 meter høye fjellet.

De beveget seg i et område der helningen er rundt 40 grader, da flakskredet på størrelse med rundt 17 fotballbaner, løsnet. Med en fart på mer enn 20 meter i sekundet ble de ført omtrent 400 meter nedover fjellsiden, og begravd under snømassene.

Ulykkesdagen meldte Varsom.no faregrad 3... Ved denne faregraden bør ferdsel i bratt terreng unngås med mindre det er gjennomført grundig sjekk av snøstabiliteten i de aktuelle fjellsidene.

NGI-rapporten etter skredet i Tamokdalen
Ruta

HER GIKK DE: Den gule linja markerer ruta de fire skituristene tok. I det røde området gikk skredet, og førte dem cirka 400 meter nedover fjellsiden.

Foto: Google Earth Studio

Ustabil snø

I rapporten kommer det frem at det var to utfordringer når det gjelder stabiliteten i snøen den dagen skredet gikk:

Like over tregrensa var snøen påvirket av vind fra varierende retninger. Dette førte til harde, ustabile fokksnølag. Lenger opp i fjellet var det et vedvarende svakt lag med kantkornet snø.

– Generelt sett er snøen mer ustabil tidlig på vinteren. Da ligger snøen i flere lag, sier Frode Sandersen i NGI.

Rapporten sier også at de fire skituristene gikk ganske nært hverandre da de ble tatt av skredet.

– Hvis du går tatt når du er på tur, og du utløser et skred, er sjansen liten for at noen ikke blir tatt av skredet. Hvis alle blir tatt av skredet, er det ingen som kan sette i gang med kameratredning, sier Sandersen.

– I tillegg er jo risikoen for å utløse et skred større jo mer tyngde du legger på snøen. Fire personer veier jo mer enn én person.

De omkomne i Tamokdalen

DE FIRE SOM OMKOM: Disa Bäckström (29), Niklas Nyman (36), Mikael Sten (29) og André Stenfors (32) omkom i skredet i Tamokdalen 2. januar 2019.

Foto: Privat

Frykter flere ulykker

NGI har først og fremst utarbeidet rapporten for å lære mer om snøskred og mekanismene før, under og etter skredet. Frode Sandersen er tydelig på at de ikke er ute etter å legge skyld på noen i forbindelse med skredet i Tamokdalen.

– Det er et klassisk snøskred, der fire personer var på feil sted til feil tid, sier Sandersen, som likevel er bekymret for de kommende vintrene.

Frode Sandersen, NGI

HÅPER Å LÆRE: Frode Sandersen og NGI utarbeidet blant annet rapporten om skredet i Tamokdalen for å lære mer om snøskred.

Foto: NGI

– Historikken de siste årene har vist at vi har hatt en del større ulykker, der flere personer blir tatt av skred. Med den økte trafikken vi ser på fjellene om vinteren, er jeg redd vi kommer til å se mer av det i fremtiden, sier han.

Hva kan andre fjellfarere lære av rapporten deres?

– Du må alltid tenke på skred når du går i bratt terreng. Du må ta forholdsregler både med tanke på egen kunnskap og varslingene som finnes. rett og slett ta riktige valg, slik at du ikke utsetter deg selv eller andre for fare.