NRK Meny
Normal

Rapport: Ambulansearbeidere må pågripe personer

Ambulansen i Finnmark kommer i snitt 12 minutter før politiet på skadestedet. En ny rapport foreslår at ambulansearbeidere skal pågripe gjerningspersoner hvis politiet ikke er der. – Skremmende, sier helsepersonell.

Vivi Seline Aslaksen

RESPONSTID: Ambulansearbeider Vivi Seline Aslaksen i Vadsø kommer oftest før politiet til skadesteder. Nå kan de bli nødt til å iverksette tiltak i de skarpeste oppdragene, om ikke politiet har ankommet.

Foto: Stian Strøm

– Er det et skarpt oppdrag, får man beskjed om dette gjennom AMK-sentralen (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral). Vi blir da bedt om å bistå på en viss avstand fra skadestedet inntil politiet har vært inne og sikret området, sier Ola Yttre, leder i Ambulansepersonellets yrkesorganisasjon.

Han beskriver det som i dag er ambulansearbeidernes restriksjoner for hvordan man skal gå fram dersom én eller flere gjerningspersoner på et skadested bruker vold.

Men nå kan ambulansepersonell selv bli nødt til å pågripe en gjerningsperson hvis situasjonen er alvorlig nok, og politiet er langt unna.

PLIVO-rapport

Ambulanse

LIK RESPONSTID: leder Ola Yttre (t.v.), i ambulansepersonellenes yrkesorganisasjon mener man må ha et annet fokus enn forslaget i PLIVO-rapporten. Bildet er tatt i en annen sammenheng.

Foto: Nicolai Delebekk / NRK

Nylig kom rapporten PLIVO «Pågående livstruende vold», som er utviklet i samarbeid mellom politiet, helsetjeneste og brann- og redningstjenesten. Den foreslår nye rutiner for hvordan nødetatene skal arbeide på et skadested.

Rapporten foreslår at helsepersonell og brannmannskaper skal iverksette tiltak for å få kontroll på én eller flere gjerningspersoner, dersom det pågår livstruende vold, og politiet ikke er ankommet stedet.

For ambulansepersonell i Øst-Finnmark er dette en situasjon man opplever flere ganger i måneden.

Må sitte og vente på politiet

– Skarpe oppdrag er vi ute på to til tre ganger i måneden. Der må vi vurdere situasjonen, og vi må sitte og vente på at politiet kommer fram, sier ambulansearbeider Vivi Seline Aslaksen i Vadsø.

Sammenligner man responstiden til politiet og ambulansene i Øst-Finnmark, bruker ambulansene i gjennomsnitt 12 minutter kortere tid til et skadested enn politiet.

Det er 12 lange minutter for Aslaksen, som under de skarpeste oppdragene som oftest blir nødt til å sitte å vente til politiet har ankommet og sikret stedet.

– Det er skremmende for oss som ikke kan gjøre noe med situasjonen. Vi har ikke lov til å ta tak i pasienter og legge dem i bakken, slik politiet har myndighet til å gjøre, forteller Aslaksen.

For sin egen, og kollegaenes sikkerhet, liker Aslaksen derfor forslaget i rapporten dårlig. Der hun til nå har ventet på politiet, kan hun i framtiden selv bli nødt til å ta en avgjørelse om å gå inn i situasjonen, selv om det finnes en risiko for å bli skadd.

– Jeg syntes ikke noe om dette personlig, og jeg vet om flere i

Vivi Seline Aslaksen

FRYKTER FOR EGEN SIKKERHET: Vivi Seline Aslaksen i Vadsø ambulansetjeneste.

ambulansetjenesten som ikke liker forslaget. Vi har tross alt familie og barn, og vi vil opprettholde sikkerheten. Det skal ikke være sånn at når vi går på jobb, skal vi havne i en skarp situasjon der vi risikerer å bli skadd, forteller Aslaksen.

Lange avstander

Ola Yttre i ambulansepersonellenes yrkesorganisasjon, mener responstiden til nødetatene burde være prioritert framfor og legge politioppgaver på ambulansepersonell rundt om i landet.

Beredskapsdirektør Kåre Songstad

NYE RUTINER: Avdelingsdirektør i Politidirektoratet, Kåre Songstad, sier det nye forslaget ikke er annerledes enn de restriksjonene som eksisterer i dag.

Foto: Alv Vidra Snæland

– Finnmark er et området der det skjer nokså ofte at politiet er sist på stedet. Dette gjelder også i andre distrikter i landet. Slik det ser ut nå, vil politidistriktene bli større og større. Om forslaget fra PLIVO gå igjennom, vil det bli lagt ekstra press på oss ambulansepersonell. Det er vi ikke interessert i, fordi dette bør være en politioppgave. Skal PLIVO fungere må vi få lik responstid for både ambulanse, brann og politi, sier Yttre til NRK.

Tar hensyn til sikkerheten

Avdelingsdirektør i Politidirektoratet, Kåre Songstad, mener forslaget i PLIVO-rapporten ikke er noe å frykte for ambulansepersonell. Han sier forskjellen i de nye rutinene i forhold til dagens, er at ambulansepersonell selv skal vurdere sikkerheten før man går inn på et skadested.

– Det er ikke slik at det blir pålagt ambulanse- og helsepersonell noen nye forventninger i skarpe oppdrag. Det som framkommer i rutinen som nå er laget, er at personell fra nødetatene plikter å vurdere om de kan gjøre noe for å redde liv og begrense skade på personer når de ankommer et skadested, sier han.

Tar hensyn til usikret personell

Kåre Songstad sier videre at både personell fra politi, brann og ambulanse har en utvidet plikt i sine stillinger til å gripe inn i vanskelige situasjoner.

Busstragedie på Valdresekspressen

BUSSTRAGEDIE: Ambulansepersonell og brannmannskaper gikk til det skritt å pågripe gjerningspersonen, da tre personer ble drept på Valdresekspressen i 2013. Den gang var politiet sist på stedet. Slike aksjoner kan de andre nødetatene bli nødt til å gjøre i framtiden.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Songstad presiserer også at forslaget som tre rednings- og sikkerhetsetater har satt sammen, tar hensyn til at helsepersonell ikke har det samme sikkerhetsutstyret politiet bruker for å pågripe personer som kan begå vold.

– Retningslinjene er basert på at verken brann- eller helse har særskilt beskyttelsesutstyr i forhold til stikk- eller skytevåpen. Det vil si at de vurderingene som skal foretas på stedet, skal ta hensyn til at dette i utgangspunktet er ubeskyttet personell, og at innsatsen skal tilpasses i forhold til det, sier Songstad.

Fokuserer ikke på responstid

PLIVO-rapporten tar derimot ikke for seg responstiden til nødetatene. Dermed er det stor sannsynlighet for at Vivi Seline Aslaksen og hennes kollegaer i ambulansetjenesten vil fortsette å komme før politiet.

– I mindre befolkede områder vil man kunne oppleve at annet personell enn politiet kommer først fram, og må vente på politiet. Det dokumentet først og fremst sier er at det skal foretas vurderinger fra brann- og helsepersonell sammen med politiet. Disse vurderingene skal avgjøre om man likevel må, eller kan gjøre noe for å gripe inn i situasjonen, forklarer avdelingsleder i Politidirektoratet, Kåre Songstad.

Færre politi i gatene

Politibetjenter bryter opp forlatt bil

KUTT: I statsbudsjettet for 2015 skal politiet kutte 105 millioner, noe som vil gå hardt utover beredskapen i distriktene.

Foto: Farid Ighoubah / NRK

Onsdag kunne NRK presentere tall som viser at statsbudsjettet for 2015 vil kutte i politiressursene.

Ifølge tillitsvalg i Vest-Finnmark politidistrikt, Magnus Nilsen, vil de små distriktene rammes hardest, noe som innebærer at publikum får et dårligere polititilbud.

Dermed ser det ikke ut til at regjeringen vil prioritere bedre responstid for politiberedskapen i Finnmark med det første, noe som kan gjøre at ambulansepersonell kan måtte ta vanskelige avgjørelser i tiden som kommer.