Pilotprosjekt ga seks ganger flere meldinger om overgrep mot eldre og utviklingshemmede

Hopp til innhold

Historier om enslige pensjonister med narkomane barn som slår, er eksempler på de rundt 90 henvendelsene som lavterskeltilbudet TryggEst har fått i Tromsø.

TryggEst er et system som prøves ut i tolv kommuner og bydeler i perioden 2018-2020. Målet er å avdekke og forhindre vold og overgrep mot eldre og utviklingshemmede. De ansatte ved kontorene hjelper med rådgivning om hvordan de utsatte skal komme seg ut av situasjonen. Foreløpig er det oftest helsepersonell som sender bekymringsmeldinger til TryggEst.

– Jeg er overrasket over mengden av krenkelser og overgrep som vi ser mot eldre og personer med utviklingshemming, sier koordinator for TryggEst i Tromsø kommune, Nina Dahl.

TryggEst-kontorene i landet har så langt fått nær 200 henvendelser. 90 av dem har kommet til kontoret i Tromsø.

Flere av sakene har endt i retten, og noen har endt med dom. Nylig ble en mann dømt til tre års fengsel for seksuelle overgrep mot en kvinne med Downs syndrom.

– Et slikt tilbud er viktig. Ved at de har en plass de kan ta kontakt, så kommer de og ber om hjelp, sier Dahl.

Årsaken til det høye tallet i Tromsø, er at Dahl i mange år har jobbet med utviklingshemmede. Hun har også informert hjemmetjenestene i kommunen om tilbudet. Det gjør at flere har hørt om TryggEst og ber om hjelp.

Les også: Granskar pleiar som teipa munnen til uroleg pasient

– Store mørketall

NTNU Samfunnsforskning følger de tolv pilotstedene nøye. Nylig ga de ut en rapport som oppsummerer det første året med TryggEst.

– Antallet innmeldte saker seksdoblet seg etter at TryggEst ble etablert. Det er særlig saker som gjelder eldre som har økt, sier forsker Jan Tøssebro.

Økningen var forventet. Men hvor mange i disse gruppene som faktisk utsettes for vold og overgrep, vet ingen. Man har bare internasjonal forskning på temaet.

– Da vi snakket med personene fra deltakerkommunene før oppstart, mente alle at det var store mørketall, sier Tøssebro.

Han støttes av prosjektleder i Bufdir, John Ingvard Kristiansen.

– Det er mye vold i nære relasjoner, og ikke alle vil anmelde. De som utsettes for vold, vil ha slutt på volden. Samtidig ønsker de ikke at barn eller barnebarn kommer i fengsel. I slike tilfeller kan vi hjelpe, sier Kristiansen.

Han mener bevisstheten om temaet må bli større i alle kommuner.

Haster å få på dagsorden

Tuva Moflag (Ap) i Stortingets helse- og omsorgskomité mener TryggEst burde vært etablert over hele landet.

– Fokuset på barn og unges sikkerhet i barnehage og skole har vært vellykket. Men vi er ikke gode nok når det gjelder sykehjem og institusjoner for psykisk utviklingshemmede. Nå haster det med å få det på dagsorden.

Moflag etterlyser sterkere grep fra regjeringen. Men ansvaret for denne gruppen ligger spredt på flere departementer:

Eldreomsorg ligger under Helsedepartementet. Pilotens lederorganisasjon Bufdir ligger under Barne- og familiedepartementet. TryggEst har havnet i Kulturdepartementet.

Statssekretær Jan-Christian Kolstø i Kulturdepartementet jobber for tiden med en stortingsmelding om utviklingshemmede. Den skal lanseres til våren.

Han mener tallene tyder på at TryggEst-prosjektet fungerer, men lover ikke at alle kommuner vil få et slikt tilbud.

– TryggEst-modellen er en viktig støtte i arbeidet med å forhindre vold og overgrep. Men kommunene har også et eget lovpålagt ansvar overfor særlig sårbare grupper, sier Kolstø.

Bestilte rapport - havna i skuffen

TryggEst er en konsekvens av SUMO-rapporten, «Sikring av utviklingshemmede mot overgrep». Rapporten ble bestilt av Stortinget i 2011, og levert av et ekspertutvalg i 2013.

I ekspertutvalget satt blant andre Weche Fjeld. Hun er spesialist i sexologisk rådgivning ved Sykehuset Innlandet, noe hun har vært i nær 25 år. Blant forslagene de la fram, var at kommunene må ha beredskap som sikrer varsling av overgrep mot utviklingshemmede.

– Vi jobbet enormt mye med SUMO-rapporten. Så fikk jeg inntrykk av at den havnet i ei skrivebordsskuff.

Etter regjeringsskiftet i 2013 fikk andre ting fokus, mener Fjeld.

– I 2011 var det politisk enighet om at det manglende fokuset på vold mot eldre og utviklingshemmede var en skamplett for norsk rettsvesen, og at det måtte det bli slutt på. Det ble bevilget «x antall» kroner, og et prosjekt som jeg deltok i ble satt i gang, sier hun.

Samtidig ser Fjeld at rapporten ikke er helt glemt i fagmiljøene. Bufdir fikk i oppdrag å jobbe med «TryggEst»-prosjektet, og fordele midler. Blant pilotkommunene er Tromsø kommune. Nina Dahl, som driver TryggEst i Tromsø, mener det har vært overraskende lite oppfølging av rapporten.

– Jeg har brukt SUMO-rapporten i det daglige arbeidet her, og rapporten var en inspirasjon til arbeidet vi startet med i Tromsø kommune, sier Dahl.

Statssekretær i Kulturdepartementet, Jan-Christian Kolstø, er ikke enig i at SUMO-prosjektet bare ble lagt i en skuff. Tvert imot mener han at rapporten har vært viktig for å rette søkelyset mot en sårbar gruppe.

– Rapporten førte til at Bufdir utviklet retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Disse brukes i mange kommuner, uavhengig av om kommunen er med i TryggEST-piloten.

– Kommuner som har tatt verktøyet i bruk, viser til at en konsekvens er at flere saker politianmeldes, en annen er at flere former for overgrep har blitt avdekket, sier Kolstø.

Bufdir har utviklet retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming.

– Kommuner som har tatt verktøyet i bruk, viser til at flere saker politianmeldes og at flere former for overgrep avdekkes, sier statssekretæren.