NRK Meny
Normal

Vil fengsle oppdrettsansatt for løgn om lakselus

Økokrim mener feilrapportering av lakselus fra oppdrettsanlegg kan skade norsk sjømatnæring.

Grieg Seafood

Parallelt med saken mot den Grieg Seafood-ansatte har selskapet fått en bot på 2,3 millioner kroner for lakserømninger og brudd på internkontrollen. Her fra ventemerden utenfor lakseslakteriet i Alta. Bildet er tatt i en annen sammenheng.

Foto: Robin Mortensen/NRK

Aud Slettemoen

Statsadvokat Aud Slettemoen.

Foto: Robin Mortensen/NRK

Statsadvokat Aud Slettemoen fra Økokrim ba tirsdag om 81 dagers fengselsstraff, hvorav 21 dager betinget, i rettssaken mot den Grieg Seafood-ansatte i Alta tingrett.

Den kvinnelige oppdrettsansatte har tilstått å ha feilrapportert om telling av lakselus ved tre anledninger i 2010 og 2011.

– Dette er etter påtalemyndighetens syn et grovt tillitsbrudd mot kontrollsystemet og -myndighetene, sier Slettemoen.

Saken startet med en anmeldelse mot Grieg Seafood Finnmark fra Mattilsynet 2011 for uriktig rapportering til myndighetene.

Økokrim gjennomførte en razzia mot bedriften, og selskapet fikk etter hvert en bot på 2,3 millioner kroner for to lakserømninger og flere brudd på internkontrollen.

Skyldte på dårlige rutiner

Kvinnen meldte inn resultater fra telling av lakselus fra tre anlegg i Nordkapp, Loppa og Hammerfest i Vest-Finnmark til Mattilsynet selv om det ikke var gjort tellinger.

I retten forklarte kvinnen at Grieg Seafood Finnmark ikke hadde gode nok rutiner på rapportering i den aktuelle perioden. Hun baserte derfor sine lusetall på tilsynsrapporter som forelå fra tidligere.

Hun forklarte videre om hyppige tilsyn fra Mattilsynet, og at bedriften derfor hadde god kontroll på lakselus-situasjonen.

I tillegg til at bedriftene er pålagt månedlige rapporteringer av lakselus, er veterinærer fra Mattilsynet på tilsyn annenhver måned.

Kvinnen understreket at rapporter i ettertid av feilrapporteringene har vist at hennes tall viste seg å stemme.

– Fiskevelferden er ivaretatt. Det sa også Mattilsynets rapporter. Hvis fisken hadde lidd, ville vi sett det på kvaliteten til fisken, sa kvinnen i retten.

Feil størrelse på notposer

I tillegg til feilrapporteringene av lakselus erkjenner hun å ha oppgitt feil volum på notposer ved flere anledninger i perioden 2008 til 2011.

Til dette forklarte hun at volumet endrer seg ved skifte av notposer, men at det ikke hadde vært godt nok avklart i bedriften hvem sin arbeidsoppgave det var å endre dette i rapporteringene til Fiskeridirektoratet

Kvinnen fortalte videre om en bedrift i voldsom vekst og en ung oppdrettsnæring, hvor alt av rutiner og systemer for internkontroll stadig må utbedres og utvikles.

– Systemene har ikke vært gode nok, innrømmet hun.

Oppdrettslaks

Selv om det ble feilrapportert lusetall på oppdrettslaksen har dyrevelferden aldri vært truet, fastholdt den oppdrettsansatte i sin rettsforklaring.

Foto: Robin Mortensen/NRK

Ante ikke konsekvensene

Hvorfor det ikke ble gjort tellinger på lokalitetene i de aktuelle periodene kunne hun ikke gi et klart svar på.

– Det kan ha vært nettproblemer, eller det kan ha vært feil prioritering av arbeidsoppgaver, spekulerte hun.

I retten måtte kvinnen innrømme at hun ikke ante hvor alvorlig konsekvensene av feilrapporteringene skulle vise seg å bli.

– Jeg har ikke lagt stor vekt på disse rapportene. Hadde jeg visst konsekvensene, hadde jeg gitt dem mer oppmerksomhet, sa hun.

Kvinnen påpekte at oppdrettsnæringen i Troms og Finnmark har god kontroll på lakselus. På grunn av kalde havtemperaturer trives ikke lakselusen så godt som andre steder i landet. Dessuten har ikke lakselusa i disse to fylkene blitt resistent mot medisinering.

– Lakselus har ikke vært et problem, og det er ikke et problem, i Finnmark, sa hun.

– Svekker tilliten til sjømat

Selv om feilrapporteringen av lakselus-tallene ikke har fått noen konsekvenser for laksen eller faunaen, mener statsadvokat Aud Slettemoen at saken likevel er alvorlig.

– Uriktig rapportering er egnet til å undergrave tilsynets funksjon, og konsekvensene er dårligere tillit til norsk sjømatnæring. Lakselus er en trussel mot villaksen, og her gjelder før-var-prinsippet, fremførte hun.

Istedenfor å rapportere fiktive tall, mener statsadvokaten at den oppdrettsansatte kunne valgt en annen løsning.

– Det man skulle gjort, i forhold til regelverket, var å skrive avvik på at det ikke var gjort tellinger, sier hun til NRK etter rettssaken.

Slettemoen_Østgård

Opprinnelig var det satt av to uker til rettssaken mot den ansatte i Grieg Seafood. Men da hun kort tid før rettsforhandlingene erkjente straffskyld, ble rettssaken redusert til én dag. Her aktor Aud Slettemoen og forsvarer Hallvard Østgård i Alta tingrett.

Foto: Robin MOrtensen/NRK

Påsto betinget dom

I og med at rettssaken gikk som en tilståelsessak er det straffeutmålingen som partene var uenige om.

Kvinnens forsvarer, Hallvard Østgård, pekte på den store belastningen saken er for hans klient.

– Det er bedriften som har ansvaret for internkontrollen. De har fått en bot som de har vedtatt, men så må hun sitte her i retten. Det er Grieg Seafood som har en plikt til å rapportere, og så har hun fått oppgaven. Det er bedriften som skal sørge for at dette blir gjort, sa han.

– Hun hadde et forsvarlig grunnlag å rapportere fra. Dette er simpel uaktsomhet, argumenterte han, og ba om en betinget straff.

Østgård argumenterte også med at det er for strengt å dømme henne etter straffelovens paragraf 166, som omhandler falsk forklaring for retten.

– Man har en spesiallov for oppdrettsnæringen i matloven, og den legger opp til bøter, sa han

Støtter sin ansatt

Håkon Volden

Adm. dir. Håkon Volden i Grieg Seafood Finnmark.

Foto: Robin Mortensen/NRK

Administrerende direktør Håkon Volden i Grieg Seafood Finnmark fulgte rettssaken i Alta tingrett. Han støtter sin ansatt, og viser til at de rapporteringene som ble gjort i ettertid viste seg å stemme.

– I denne perioden har det vært enkelte svikt på fysiske tellinger på noen få anlegg. Det har vært godt nok sikret i et system, men det har vært svikt i rutinene. Men det som er rapportert inn til myndighetene gjenspeiler faktiske forhold i drifta og anleggene våre, sier Volden.

Ifølge Volden bruker Grieg Seafood enda mer ressurser på internkontrollsystemet i dag.

– Vi er underlagt strenge regler, så kan man stille spørsmål om hvor riktig det er. Men vi har stor respekt for tilsynsmyndighetene, og er av den oppfatning at de gjør oss bedre som selskap og som en viktig samfunnsaktør, sier han.