Partnere utøver vold gjennom Facebook og Snapchat: Tvinges til å legge ut lykkelige kjærestebilder

«Verdens beste kjæreste – takk for fire fantastiske år» og et par som smiler mot kameraet. Hvem kan tro at vedkommende som la ut denne statusoppdateringen var presset til å gjøre det?

Illustrasjon

Sosiale medier er blitt en arena for å utøve vold og kontroll av sin partner. Dette er et fabrikkert eksempel på hvordan en «fasadestatus» kan se ut.

Illustrasjon: Colourbox/Fabian Ubeda / NRK

– Vi har flere eksempler på brukere hos oss, som har blitt pålagt av partneren sin å legge ut glade meldinger på Facebook. Slike statusoppdateringer bidrar til at omgivelsene ikke oppfatter at forholdet er voldelig.

Det sier fungerende leder og miljøterapeut Britt-Heidi Andreassen på Krisesenteret i Midt-Troms.

Vold på sosiale medier

Fungerende leder og miljøterapeut Britt-Heidi Andreassen på Krisesenteret i Midt-Troms.

Foto: Linda Pedersen / NRK

Sosiale medier som Facebook og Snapchat er blitt en ny arena å utøve vold og kontroll av partneren sin. Mange av de voldsutsatte har mista sin frie vilje i den digitale verdenen. De får ikke trykke «tommel opp» på et innlegg, uten at det er godkjent av partneren.

– Ved bursdager eller på årsdagen for forholdet, kan den voldsutsatte bli tvunget til å legge ut noe pent om partneren sin. Slike lykkelige statusoppdateringer holder fasaden i orden. Men de kan også gjøre det vanskelig for den som kommer seg ut av forholdet. Venner og familie kan nekte å tro på dem når de forteller hva de har vært utsatt for. Alt har jo virket så rosenrødt, sier Andreassen.

Får ikke pusterom

I 2019 hadde Krisesenteret i Midt-Troms 33 kvinner og 46 barn boende hos seg. Det er rekordhøye tall. Kvinnene og barna bodde på senteret i alt fra to dager til flere måneder. I tillegg hadde krisesenteret 167 dagbrukere. Ni av disse var menn.

Av dem som bodde over lengre tid på senteret, opplyste 24 prosent at de hadde vært utsatt for digital vold.

– Sosiale medier skaper større rom for sjalusi. Måten man kan ha sosial kontroll over et annet menneske er helt annerledes nå enn tidligere. Før kunne den voldsutsatte i det minste ha fri på dagtid, mens partneren var på jobb. I dag kan du overvåkes hele døgnet. Pusterommet forsvinner, sier Andreassen.

På snapchat-kartet kan partneren følge bevegelsene dine. Forlater du huset? Er du på kjøpesenteret? Hvem er du sammen med der?

På Messenger kan de følge med på om du er aktiv på Facebook, og på telefonen kan du bli bedt om å sende SMS hver halvtime. En app kan fortelle nøyaktig hvor telefonen din befinner seg.

– Når du lever under slike forhold kan det være vanskelig å få rom til å tenke klart og til å komme deg vekk, sier Andreassen.

Illustrasjonsfoto

På snapchatkartet kan man følge med på hvor folk befinner seg.

Foto: Fabian Ubeda / NRK

Ringte politiet og lot som hun bestilte pizza for å melde fra om vold

Truer med bilder

Det første en person som kommer til krisesenteret blir bedt om å gjøre, er å slå av «stedstjenester» på mobilen sin.

Rundt omkring i landet finnes det mange eksempler på voldsutsatte som har blitt utsatt for digital stalking av den de forsøker å komme seg bort fra.

Krisesentrene begynte å registrere digital vold som et eget punkt i brukerskjemaene i 2014.

I 2018 bodde totalt 1842 voksne på krisesenter. 86 prosent av dem sa de hadde opplevd psykisk vold. Seks prosent oppga også at de hadde vært utsatt for digital vold.

Mange unge voksne som kontakter Krisesenteret i Midt-Troms, forteller at de har blitt utsatt for trusler om at bilder av dem skal legges ut på sosiale medier.

– Det kan være seksualiserte bilder eller filmer. Noen ganger er bildene tatt i smug. Det kan også være bilder som for eksempel viser at en utenlandsk kvinne ikke bruker hijab. Slike bilder er knyttet til stor skam og vil få konsekvenser om de kommer ut, sier Andreassen på Krisesenteret i Midt-Troms.

I 2018 mottok politiet 3.509 anmeldelser om mishandling i nære relasjoner. 91 prosent av disse var mishandling med kroppskrenkelse.

Alternativ for vold i Tromsø får årlig mellom 60 og 90 henvendelser. De fleste som tar kontakt, er mennesker som utøver vold i nære relasjoner, og som søker hjelp til å slutte med det.

– Digital vold kan være en del av volden som utøves. Det er noe vi hører om. Vi gir et tilbud om behandling til dem som utøver vold, men også til de som blir utsatt for vold, sier psykolog Barbora Jakobsen.

Torsdag arrangeres Januarkonferansen 2020 i Tromsø, der temaet er nettopp digital vold.

Gir fra seg passord

Det finnes ingen forskning om voksne personer og digital vold.

Carolina Øverlien ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har forsket på kjærestevold blant ungdom mellom 13 og 19 år.

I studien kommer det fram at voldsutøveren bruker mobiltelefon og sosiale medier til å skremme, skade, true og isolere kjæresten.

Øverlien sier digital vold er den samme type vold som alltid har vært utøvd. Det er bare plattformen som er ny.

Carolina Øverlien

Carolina Øverlien på Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har forsket på digital vold blant ungdom

Foto: Pressefoto / NKVTS

– Hvis man før ville sette ut et dårlig rykte om noen, måtte det gå fra munn til munn, og det tok tid. I dag blir konsekvensene så mye større om man skriver noe eller deler et bilde. Idet man trykker på send-knappen, mister man også kontrollen, sier hun.

Flere av ungdommene som ble intervjuet i studien hadde opplevd at kjæresten tok kontroll over kontoene deres på Instagram, Facebook og Twitter. Alle venner av motsatt kjønn ble fjernet.

Da det ble slutt, opprettet flere av ekskjærestene falske profiler på Facebook for å kunne fortsette overvåkingen og den psykiske volden.

Øverlien mener skolen må ta ansvar for å bevisstgjøre ungdom på hva som er akseptert og forventet i et kjæresteforhold.

– Det å få en annens passord er ikke noe man kan kreve. Og man har ikke rett til å vite hvor kjæresten er til enhver tid.

Flere forlater

Krisesenteret i Midt-Troms dekker kommunene Senja, Sørreisa, Salangen, Lavangen, Dyrøy, Målselv og Bardu. For noen år siden ble senteret profesjonalisert med fast ansatte fagfolk. Dette er en av forklaringene på de høye fjorårstallene, mener Andreassen.

– Vi er blitt mer synlige, også takket være sosiale medier. Og vi ser at offentlige instanser bruker oss mer. 21 av de 33 kvinnene som bodde her i fjor, var blitt henvist hit av andre instanser.

En annen positiv trend de ser på senteret, er at flere av dem som kommer, greier å forlate det destruktive forholdet de lever i.

– Færre går tilbake til voldsutøveren. Det tror vi skyldes at de får mer hjelp på krisesenteret nå enn de fikk før.