Hopp til innhold

På Svalbard skal forskere finne skjeletter med fine klær og hullete smil

Fredag starter utgravningene på Svalbard. – Dette kan gi oss en unik kunnskap om mote og tekstilindustri i Europa på 16- og 1700-tallet, sier forsker.

Longyearbyen Svalbard

Longyearbyen på Svalbard.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Arild Skjæveland Vivås, marinarkeolog Stavanger maritime museum.

ENTUSIASTISK: Arild Skjæveland Vivås, marinarkeolog Stavanger maritime museum.

Foto: Rebecca Bjerga / NRK

– Vi er veldig spente på hvordan dette blir og hva som møter oss når vi løfter lokket på kistene, sier maritim arkeolog Arild Skjæveland Vivås.

I våres åpnet riksantikvaren for utgravinger. Vivås er av sysselmannen på Svalbard ansatt som feltleder i prosjektet der utgravingene starter fredag.

Han forteller at utgravingene på Likneset på Nordvest-Spitsbergen kan gi oss en et unikt innblikk klærne til vanlige europeere på 16- og 1700-tallet og den tids tekstilindustri. Ikke noe annet sted i verden finnes det så godt bevarte klær etter «vanlige europeere» fra denne perioden.

– Det ene museet etter det andre i Europa er fylt opp med de rike, geistlige, de militære. Alle med uniformer og fine klær. Men hverdagsklærne til folk, som var preget av et langt og hardt liv, finnes ikke i noe museum. At det er bevart her oppe på Svalbard er utrolig spesielt, sier han.

Hverdagsfolk

Nederlendere, engelskmenn og folk fra Danmark-Norge drev industriell hvalfangst i området på 16-1700-tallet, og når fangstfolk døde ble de begravet på Svalbard, skriver Norak.

Gravene ligger på en lav klippe, og er truet av havet. Tre graver må nå sikres ved å graves opp – før det er for sent.

Årsaken til at graver er så godt bevart på Svalbard sammenlignet med i fastlands-Europa, er at øya har et kaldt og tørt klima. Gravene er gravd ned og ligger på toppen av permafrosten.

– De ligger derfor under forhold der bevaringsforholdene er veldig gode og ganske mye er bevart. På graver i fastlandet er alt nedbrutt, sier Vivås.

Nye metoder

Det ble også gjennomført utgravinger på Svalbard også på 80-tallet. Disse viser blant annet i tydelighet at hvalfangerne var glade i tobakk, og hadde hatt en krittpipe i munnen. Denne sager under tennene og ga skjelettene store, gapende hull i smilet.

– Hva er spesielt med utgravingene nå sammenlignet med det som ble gjort på 80-tallet?

– Det er lenge siden sist, og i dag har man helt andre metoder for dokumentasjon, og man gjennomfører andre type prøver. Man kan derfor få ny kunnskap, sier Vivås.

Likneset er det største gravfeltet på Svalbard og ligger i Smeerenburgfjorden. Forskerne flyr mot nordvest på fredag og får til sammen seks til syv dager i felt.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark