NRK Meny
Normal

På gjensyn, Bjørnøya

Ingen av de ni som var på Bjørnøya forrige sesong skal tilbake denne vinteren. De tror likevel ikke de har vært der for siste gang.

Bjørnøya (5:6)

Skiturer og samholdet er blant det besetningen på Bjørnøya savner når de har flyttet ned igjen. Her er Kirsti Lund Vik og Kari Petronella Grunnførfjord Finstad på tur.

Foto: Tomas Eliesen

At Bjørnøya har gjort noe med dem, er de alle enige om. Ingenting blir helt som før, etter å ha tilbrakt seks måneder sammen, på en isolert øy.

Kari Petronella Grunnførfjord Finstad håpet før hun dro at hun skulle klare å bruke halvåret på å stake ut en kurs for livet videre. Og det føler hun til en viss grad at hun har klart.

– Jeg trengte en periode med faste rammer og konkrete arbeidsoppgaver, men jeg kan ikke leve sånn hele tiden. Jeg er en rastløs og kreativ sjel med mye eventyrlyst. Jeg fikk en erkjennelse av at veien blir til mens man går, og jeg vil fortsette å utfordre meg selv på nye måter, sier Kari på telefon fra Abkhazia.

Abkhazia påberoper seg status som egen stat, mens området internasjonalt blir sett på som en del av Georgia. Kari har lenge tenkt på at det var akkurat dit hun ville, og nå hadde hun sjansen.

Her har hun bodd i nabohuset til Stalins gamle sommerhus, sovet i senga til Trotskij og intervjuet folk om hvordan det er å bo i et land som ikke eksisterer i resten av verdens øyne. Hun håper intervjuene kan bli en artikkelserie, og mener Abkhazia har mye spennende å by på.

– Det er et land med brokete historie, der det fortelles legender om giganter, blant annet en kjempekvinne som het Zana, forteller Kari.

bestening bjørnøya

Åtte av de ni menneskene som bodde sammen på Bjørnøya vinteren 2013–2014.

Foto: nrk

Vil bli med på Kontiki-ekspedisjonen

NRK har fulgt besetningen på Bjørnøya gjennom hele vintersesongen 2013–2014. Tirsdag 16. desember vises siste episode på NRK1.

Kari Finstad yoga

Kari Petronella Grunnførfjord Finstad ønsker å fortsette med å reise og lære bort yoga etter oppholdet på Bjørnøya.

Foto: Kari Finstad

Da kystvakta satte Kari og de åtte andre Bjørnøya-farerne i land i Tromsø i begynnelsen av juni, hadde Kari en klar visjon om hva hun ville; kjøpe seg en miljøvennlig seilbåt som hun skulle bo i. På Bjørnøya hadde hun spart opp nok penger, og etter ti dager var båten hennes.

– Det er en 40 år gammel prosjektbåt som er bygget om til å være så miljøvennlig som mulig, med elmotor og flere miljøvennlige løsninger. Og så er den godt isolert og egnet til å bo i også om vinteren.

Nå er båten hennes hjem, med båtplass på Killingen på Bygdøy.

– Det er et fantastisk kompromiss å bo sånn, med kongens kyr som nærmeste nabo, og samtidig ha så kort vei til Oslo at jeg kan ha ukentlige timer som yogainstruktør i byen, sier hun.

Målet nå er å ta med seg båten og seile langs hele Norges kyst og lære folk yoga neste sommer. Og så vil hun fortsette å reise rundt i verden, undervise i yoga og frilanse som skribent. Samtidig lokker en ny sesong på Bjørnøya. Men selvfølgelig har hun allerede enda en drøm klar for neste år.

– Jeg skal søke meg som mannskap på den nye Kontiki-ekspedisjonen neste høst. De ønsker seg kvinnelig mannskap, som trives på havet. Så det passer jo fint.

Beboerne på Bjørnøya ble sammensveiset, og tok gjerne et iskaldt bad sammen:

Bading mellom isflakene på Bjørnøya

Kompiser på hyttetur

Rune Nilsen og Bjarne Ringstad Olsen, som virkelig fant hverandre på Bjørnøya, er fortsatt gode kompiser og har holdt kontakten.

– Når man bor sammen med åtte andre personer i seks måneder, er det lettere å utvikle nære vennskap på kortere tid, enn hvis man bare møter folk på byen, sier Bjarne.

De to har møttes i Tromsø denne høsten og mimret om tida på Bjørnøya, på hytta til Rune i Sjøvegan.

hyttetur

Rune Nilsen og Bjarne Ringstad Olsen ble gode venner, og drar gjerne på hyttetur sammen.

Foto: Rune Nilsen

– Det var nesten som å være tilbake på Skutilen på Bjørnøya. Vi satt vel oppe og snakket til klokka seks om morgenen, forteller Rune.

Litt tidligere på natta bestemte de seg for å ta kontakt med Hans-Olaf Reitås. Etter å ha bodd sammen i seks måneder, vet de at jo senere på døgnet det er, jo større er sannsynligheten for å treffe på Hans-Olaf våken. Han beskriver seg selv som et skikkelig nattdyr.

– Det stemmer at de ringte meg, da klokka var rundt halv fire. Bjarne regnet med at det ikke var noe problem på den tida, og vi hadde oss en times prat. De var ganske lystige og pratsomme, og hadde nok et par innabords, smiler Hans-Olaf.

Lengter tilbake til Bjørnøya

hans-olaf og kari

Hans-Olaf Reitås var skeptisk til å skulle bo så tett sammen med andre på Bjørnøya, men trivdes veldig godt med blant annet Kari Finstad.

Foto: nrk

Han er tilbake i sin egen elektrobedrift på Meråker, etter en lang ferie der han har pusset opp huset og gått mange fjellturer. Hans-Olaf var den som i forkant av oppholdet var mest i tvil om hvordan det ville bli å leve så tett sammen med åtte andre. Til vanlig bor han for seg selv, og trives aller best alene, i sitt eget selskap.

– Det ble ikke så ille som jeg hadde fryktet. Jeg var veldig spent på hvordan jeg skulle takle det, og nå vet jeg at det går. Jeg har lyst til å komme meg på ishavet igjen, sier han.

Også i ham ble eventyrlysten forsterket på Bjørnøya, det samme ble flyinteressen. Egentlig hadde han ikke tenkt å fornye flysertifikatet sitt, som han har hatt siden 1982. Men nå har han bestemt seg for å ta opp igjen flygingen.

– Det er vanskelig å legge det bort, når jeg har holdt på i over 30 år. Så lenge jeg har helse og økonomi til det, vil jeg fortsette å fly, sier han.

Rune har gjort det han hadde planer om siden han kom ned fra øya. Han har vikariert på sin gamle jobb, Ferdigbetong, i Tromsø, og bygget om hytta, som han nå skal selge. Og han har vært tre ganger på Bjørnøya og Hopen, på oppdrag for Meteorologisk institutt og forsvaret.

– Det er som å komme hjem. Jeg kjenner jo mange som er der og har sterke inntrykk derfra, som aldri blir borte, sier han.

Rune hadde opprinnelig planer om å søke seg tilbake til Hopen til vinteren, men ombestemte seg i løpet av våren.

– Det egentlige livet må være på fastlandet, ikke på Bjørnøya eller Hopen. Å være et halvår på ishavet og et halvår hjemme er et urolig liv, og jeg savner et sted jeg kan trekke meg tilbake og kalle et hjem, forklarer han.

Rune Nilsen Bjørnøya

Rune Nilsen syns det er som å komme hjem når han kommer til ishavsstasjonene.

Foto: Karine Nigar Aarskog / nrk

Droppet TV og Facebook

Bjarne er tilbake i sin faste jobb som tekniker i NRK i Trondheim. Han synes halvåret på Bjørnøya har gitt ham nye perspektiv. Og at overgangen til fastlandet var vanskelig.

– Det er som å komme fra en drøm. Bjørnøya har forsterket de eksistensielle spørsmålene om hva vi mennesker gjør og hvorfor. Jeg har fått opp øynene for at man bør gjøre det man har lyst til, og det som gjør en lykkelig, sier han.

Derfor har han gjort noen grep etter at han kom tilbake, som å deaktivere Facebook-kontoen sin, og kaste ut tv-en.

– Begge er idiotiske ting å kaste bort tid på. Og så forventet jeg litt styr i forbindelse med at tv-serien skulle gå, og da slapp jeg mye mas. Jeg leser bøker i stedet, sier Bjarne.

Han søkte seg tilbake til Bjørnøya kommende vinter og fikk tilbud om jobb, men rakk ikke å ordne permisjon.

– Jeg trodde ikke jeg ville få tilbudet, det kom helt uforberedt. Jeg var litt skuffet da jeg innså at jeg måtte takke nei, sier han.

Ingen kjendistilværelse

Bjarne er sikker på at han vil søke seg til Bjørnøya igjen, selv om han regner med å få mer konkurranse etter at tv-serien har gått på lufta.

– Det er nok både mange nye som vil bli interessert, og mange gjengangere som vil få en klump i halsen når de husker hvor fint det er der. Så jeg innser at jeg har vært med på å få en bråte med konkurrenter, smiler Bjarne.

Men kjendistilværelsen har han ikke merket mye til etter at serien begynte å gå på skjermen.

– Ved et par anledninger syns jeg at jeg har fått noen blikk på butikken, men det kan jo like gjerne være innbilning, ler Bjarne.

Mikael Greaker ønsket seg også opp igjen til Bjørnøya, men kom bare på reservelista denne gangen. I sommer har han jobbet på en tråler på Nordvestlandet, med ti mann om bord. Båten har ført ham blant annet til Shetland og Lofoten. I tillegg til å være kokk, er han innimellom med og fisker.

– Det er veldig interessant å få innblikk i fiskeri og få se ulike fugler og dyr som spekkhoggere rundt båten, sier han.

kokkene bjørnøya

Kokkene Mikael Greaker og Erland Eliesen drømmer begge om retur til ishavet.

Foto: Karine Nigar Aarskog / nrk

Bryllupsklokker for Kirsti

For Kirsti Vik har halvåret etter Bjørnøya gått som planlagt. Hun dro fra øya to uker før de andre, for å rekke lillebrorens bryllup i begynnelsen av juni og sin egen doktorgradsdisputas 23. juni. Begge deler ble en suksess.

– Bryllupet var kjempefint. Jeg grein og grein. Og disputasen gikk også kjempebra. Jeg hadde ikke mye tid til å forberede meg, så jeg er glad for at jeg hadde muligheten til å dra tidligere enn de andre, selv om det var veldig trist, sier Kirsti.

I sommer har Kirsti bodd på Hjerkinn Fjellstue som drives av kjæresten Martin Hjerkind. Der har hun jobbet som stuepike, resepsjonsmedarbeider og hesteguide.

I høst begynte hun i jobb hos Kreftregisteret i Oslo og pendler til Hjerkinn i helgene. Men det er ikke den største nyheten i livet hennes.

– I helga fridde Martin til meg, og jeg sa ja. Det er veldig nytt, men vi håper på bryllup neste sommer, og jeg er veldig lykkelig akkurat nå, sier Kirsti.

kirsti

Kirsti Vik tilbrakte sommeren som hesteguide på Hjerkinn.

Foto: Victor Viset Hansen

– Savner Laban

Tomas Eliesen har i høst tatt et sikkerhetskurs for å kunne jobbe på fiskebåt. Han drømmer om å kjøpe en eiendom i Portugal og drive med permakultur, samtidig som han ikke helt klarer å bestemme seg for om han heller vil ut å reise igjen på nyåret.

– Det kribler i en gammel reisefot, og jeg har veldig lyst til å dra til Asia og bli borte til neste sommer. Kanskje Kari og jeg skal møtes der. Jeg tar hver dag som den faller meg og lever i nuet uten å stresse. Da ordner ting seg automatisk, sier han.

Han vil også søke seg tilbake til ishavet.

– Jeg savner Bjørnøya masse. Jeg savner Laban og det å dra på tur, særlig skitur, sier Tomas.

hyttetur Bjørnøya

Rune, Mikael, Kirsti og Kari på hyttetur.

Foto: Rune Nilsen

Nyter pensjonisttilværelsen

Eplet faller ikke så langt fra stammen. Faren til Tomas, Erland Eliesen, har også vært mye ute og reist siden han kom hjem fra Bjørnøya. Han fikk ikke tilbud om å komme tilbake verken dit eller til Hopen, selv om han søkte. Han vil fortsette å prøve, for han ønsker seg et liv der han kan være på en ishavsøy et halvt år og ha et halvt år fri eller ta kortere sesongjobber.

– Jeg har søkt på Jan Mayen også, der det er forsvaret som ansetter kokkene. Jeg har et inntrykk av at de foretrekker damer, for å få kjønnskabalen til å gå opp, og det er vanskelig å få kvinnelige søkere til mange av de andre stillinger, sier Erland.

Erik Sommerseth nyter tilværelsen som pensjonist og radioamatør i Fauske, der han bor, og på småbruket i Tysfjord, som er hjemplassen hans. Der driver han også med vedlikehold og vedhogst, og hvis forholdene på sjøen er gode, tar han seg en fisketur.

– Det var greit å komme hjem fra Bjørnøya etter et opphold på seks måneder. Jeg omstiller meg fort til fastlandslivet, men polarfeberen er der fortsatt. Jeg har døra til Bjørnøya på gløtt, smiler Erik.