Mandag var det verdenspremiere på Erik Poppes omdiskuterte film om terrorangrepet 22. juli 2011. «Utøya 22. juli» skildrer skytingen på Utøya, sett gjennom øynene på en fiktiv sommerleirdeltaker.
Filmen har så langt fått meget gode kritikker, men ifølge en av de overlevende, greier ikke «Utøya 22. juli» å gjenspeile brutaliteten i terrorangrepet.
Hanne Linaker fra Bardu i Troms så deler av filmen under en lukket visning i slutten av januar, og oppfatter den som en mildere versjon av det som faktisk skjedde.
– Filmen er basert på en fiktiv person og hennes fiktive opplevelser. Og når filmen attpåtil ikke er «grusom» nok, så blir det ikke riktig, sier Linaker til NRK.
Jusstudenten mistet broren på Utøya, selv overlevde hun ved å gjemme seg i skogen.
Ukjente skuespillere
Andrea Berntzen spiller hovedrollen i "Utøya 22. juli"
Foto: Paradox Films / NTB scanpix«Utøya 22. juli» ble spilt inn på ei øy i Tyrifjorden sommeren 2017, med kun ukjente fjes på rollelista.
Filmen forteller om terroren på Utøya ved hjelp av den fiktive karakteren Kaja. Filmen starter noen minutter før de første skuddene faller, og slutter i det øyeblikket gjerningsmannen blir pågrepet.
Ifølge Linaker handler 22. juli om så mye mer enn de 90 minuttene som skildres i spillefilmen.
– Det handler om hva Utøya var før 22. juli, om verdiene som ble angrepet og om kreftene som angrep. Det handler om de som døde, de som overlevde og om tiden etterpå. Ingenting av dette berøres i filmen, man forteller bare en liten del av historien. Filmen kan nok brukes som ledd i en videre diskusjon, men den kan ikke stå alene, mener Linaker.
– Så Erik Poppe har glemt det store bildet?
– Poppe er nok klar over de andre dimensjonene, men det er dette han har valgt å fokusere på. Valgene han har gjort, har gitt filmen et skrekkfilmaktig preg. Det er ikke heldig, sier Linaker.
«Utøya 22. juli» hadde mandag premiere under filmfestivalen i Berlin.
Foto: Erlend Moe / NRKFlere filmer på vei
Erik Poppes film, som har norgespremiere 9. mars, er ikke den eneste fiksjonsfilmen om 22. juli som er på vei. Britiske Paul Greengrass lager film for Netflix, mens Pål Sletaune lager tv-serie for NRK. Linaker hadde helst sett at ingen av fiksjonsfilmene ble det noe av.
– Det er viktig å fortelle historien om 22. juli, ikke minst for kommende generasjoner. Det som skjedde må ikke bli glemt. Men det gjøres best på dokumentarisk vis og ikke på et kommersielt vis, sier Linaker.
Hun vil imidlertid ikke legge seg bort i spørsmålet om folk bør se filmen eller ikke.
– Men om folk ser filmen, så er viktig å vite at den ikke gir et fullstendig bilde av historien, sier Linaker.
Erik Poppe har ikke vært tilgjengelig kommentar.
