NRK Meny
Normal

Disse to bildene er tatt på samme sted - samme tid på året

Da han seilte gjennom Nordøstpassasjen sommeren 1913 kjempet Fridtjof Nansen seg gjennom isen. I sommer møtte Norsk Polarinstitutts Jan-Gunnar Winther isfritt hav.

Isfritt Karahav

Fridtjof Nansen og Jan-Gunnar Winther hadde en ganske ulik utsikt når de seilte gjennom Karahavet, med hundre års mellomrom.

Foto: Gunnar Sætra, Havforskningsinstituttet / Jonas Lied, Nasjonalbiblioteket

– Vi så ingen is, mens bilder fra Nansens ekspedisjon viser at de ble heftet av mye, tett is i Karahavet. At vi ikke så mye is var egentlig ventet, vi har fulgt med på satellittbilder som viste at denne delen var isfri. Lenger øst ligger det ennå noe is, men mot slutten av sommeren kan Nordøstpassasjen være helt åpen, sier Jan-Gunnar Winther direktør ved Norsk Polarinstitutt til NRK.

I sommer er det 100 år siden Fridtjof Nansen gjennomførte sin seiling gjennom den nordlige sjøruta til Asia. Mens Winthers ekspedisjon hadde en enkel tur gjennom det avsidesliggende områdene, var Nansens opplevelse mer strabasiøs.

Kjempet gjennom isen

Straks han og resten av mannskapet på skuta «Correct» hadde passert Karaporten sensommeren 1913 møtte de store mengder is, skriver Norsk Polarinstitutt, som først omtalte hjemkomsten til årets ekspedisjon.

Karahavet 1913

Josef Gregorievitsj Loris-Melikov, Fridtjof Nansen og kaptein Johan Samuelsen på skitur på den faste sjøisen i Karahavet sensommeren 1913.

Foto: Jonas Lied / Nasjonalbiblioteket

Hele veien fra Arkhangelsk til Dudinka måtte «Correct» manøvrere seg gjennom isfylte farvann.

Årets seilas med forskningsskipet RV «Professor Molchanov» var et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet, Norsk Polarinstitutt og Northern Arctic Federal University i Arkhangelsk.

Ser på klimautfordringer

Og forskningstoktet hadde to hensikter. Det ene var å markere at det var gått 100 år siden Nansens ekspedisjon gjennom den nordlige sjøruten.

Med på ekspedisjonen var Jonas Lied som drømte om å åpne en stor handelsrute fra det indre Sibir via elva Jenisej,

Årets tokt ville også fokusere på dagens utfordringer i Arktis.

nansen-ekspedisjon

Russiske og norske deltakere studerer kart om bord på forskningsskipet RV 'Professor Molchanov'.

Foto: Sissel Jaklin / Norsk Polarinstitutt

– Den nordlige sjøruten er igjen aktuell i dag, hundre år etter. Men også urfolksproblematikk, klima, mineraler, olje og gass, sier Winther.

Isen minker

Han sier det var en stor opplevelse å få reise inn i områder som få får besøke, og som var stengt under den kalde krigen. RV «Professor Molchanov» seilte fra Arkhangelsk til elva Jenisej.

Isforholdene i Arktis har endret seg fortere og fortere de siste årene, og siden 2005 har det hver sommer vært mindre is.

I fjor ble det satt en ny minimumsrekord for is i Arktis. Det laveste isnivået, målt i september, var på tre millioner kvadratkilometer.

Dikson

Jubileumsseilasen gjorde stopp i Dikson som er den nordligste havnen i Russland, og en av de nordligste bosettinger i verden.

Foto: Gunn Sissel Jaklin / Norsk Polarinstitutt

– Det vi har sluppet ut av klimagasser kan være med på å påvirke klimaet i opp mot 1000 år. Men for å dempe den økningen i temperaturen, er vi nødt til å redusere utslippene. Jo lengre vi venter, jo verre blir det, og jo større blir temperaturøkningen. Det midlet vi har er så raskt som mulig sett i gang tiltak for å redusere utslippene, sier Winther.

Sterke inntrykk

Han forteller om sterke inntrykk i møte med et nordlig Russland som er sterkt preget av forsøpling og forfall, men også om håp for framtiden, fordi Putin nå har satt i gang et oppryddingsprosjekt for nordlige Russland og Franz Josefs land.

– På øya Kulguev møtte vi noe som var symptomatisk for byene i området. En skrøpelig standard på infrastrukturen som hus og bygninger, og også dessverre et utstrakt misbruk av alkohol. Og et møte med en tradisjonell reindriftsnæring som er under press, på grunn av nye næringsaktivitet og klimaendringer.