Opplever invasjon av jordrotter: – Aldri sett lignende

Hopp til innhold

– Jeg har drevet med jordbruk i 20 år, og har aldri sett lignende, sier bonde Jan Erik Nicolaisen til NRK.

Invasjonen av hamsterarten vånd, også kalt jordrotte og vannrotte, skaper hodebry for folk i Troms.

En mild, men snørik vinter har gitt gode kår for vånden, og bestanden har eksplodert.

Ifølge Karl Arne Jacobsen ved Mo Planteskole, som følger bestanden tett, har han aldri sett så mange.

– Vi må tilbake til 1997 for å se like store mengder her i fylket. Basert på det jeg har sett så langt, ser det ut som 2019 en hakket med dramatisk, sier han.

Vånd (Jordrotte/Vannrotte)

Vånd, også kalt vannrotte eller jordrotte, Arvicola terrestris, er en gnagerart i hamsterfamilien.
Smågnager med varierende pelsfarge, fra gråbrun, mørkt rustbrun, svartbrun til nesten svart. Den har små ører. Kroppslengden kan bli over 20 cm, halen opptil 13 cm, vekt 65–235 gram.
Våndens nærmeste slektninger i Norge er markmus og fjellmarkmus. De er ganske like av utseende, men skilles enkelt på størrelsen.
Vånden er selve gravespesialisten blant norske smågnagere. Den lager store gangsystemer som også kan inneholde både bol og egne rom for lagring av mat. Den graver også ganger i selve markoverflaten, og disse kommer ofte til syne når snøen smelter om våren.
Vånden er en glimrende svømmer og kan være under vann i ett minutt av gangen. Hvis den blir skremt når den sitter ved vannkanten og spiser, kan den kaste seg i vannet og forsvinne.
Vånden er først og fremst planteeter, selv om den av og til kan ta litt insekter og andre smådyr. I sommerhalvåret spiser den svært gjerne vannplanter, i tillegg til mange andre grønne planter. Om vinteren er røtter og rotknoller den viktigste føden.
I et matlager som var samlet sammen av vånd, ble det i ett tilfelle funnet hele 35 liter poteter, og i et annet tilfelle fant man 20 liter løvetannrøtter.
Vånden kan også helt spise opp røttene på busker og trær, som da nærmest blir stående igjen som som kjepper som noen har stukket ned i bakken.
På samme måte som markmusa kan den også ringbarke trær på den nederste delen av stammen. Når man så tar med at dens omfattende graveaktivitet nesten helt kan underminere enger, beitemarker og hager, forstår man at våndens virksomhet ofte er upopulær hos mennesker.
Forekommer i kulturlandskap, men også langt fra dette, og da særlig i tilknytning til vann. Utbredt over nesten hele Europa og store deler av Asia. I Norge finnes den over nesten hele landet, helt opp til de lavere deler av høyfjellet. Forekommer også på øyer langs kysten.

Kilde: Wikipedia og Store norske leksikon

– Marken er rasert

På et jorde i Sørreisa står Jan Erik Nicolaisen og kollega Jørn Hugo Lundberg. I vinter har vånd herjet rundt under snødekket på jordet de eier. I tillegg til at jordet er fullstendig ødelagt, har rottene også spist seg inn i høyballene. De må kastes.

– Vi har jo sett jordrotter her og der opp gjennom årene, men aldri har vi opplevde at hele marken er rasert, sier Lundberg.

– Jordet er fullstendig ødelagt og kan ikke høstes, legger Nicolaisen til.

Vånden lever av røtter og frø. Den graver seg et omfattende gangsystem under jorden. Mark, jorder og hager, som ligger under et snødekke, er typiske steder rottearten liker seg og formerer seg raskt.

Blir dyrt

Nicolaisen og Lundberg vet ikke hvor mye det vil koste å rydde opp etter rottenes herjinger, men vet det blir flere titalls tusen.

– Dette går drastisk inn i pengeboken vår. Vi regner med en utgift på rundt 2000 kroner per dekar. Bare på dette jordet vi er på nå, som er et av mange vi eier, vil opprydningen koste over 30.000 kroner, sier Lundberg.

– Vi frykter også at det kommer jord i fôret. Det kan føre til sykdom hos dyrene, sier Lundberg.

I verste tilfelle kan også meierier nekte å ta imot melken han produserer siden vånden har forgiftet fôret til kyrne, forklarer han.

Noen økonomisk støtte kan de derimot se langt etter.

Det er nemlig bare skader som er forårsaket av klimatiske forhold, for eksempel vinterskader og vanskelige vekst- og innhøstingsforhold, som kan gi rett til erstatning.

– Aldri sett så store ødeleggelser

Ved Mo Planteskole i Tromsø leverer de planter, busker og andre vekster til bedrifter og privatpersoner over hele Nord-Norge.

Der har de flere trær og busker som har stått i over 30 år. Nå er de spist opp.

– Noen er produksjonstrær, andre er trær som står til visning. Uansett, alt er borte, sier Jacobsen.

Det ikke er noe man kan gjøre for å beskytte seg mot skadedyret.

– Man vet ikke at de har vært på «besøk» før man faktisk ser ødeleggelsene. Det eneste vi håper på nå er at vi får en regnfull og kald høst. Det vil ta knekken på bestanden, sier han.

I tillegg til været og rovdyr, vil en så stor bestand også mest sannsynlig gå under grunnet sykdom.

– Bestanden går i sykluser, og vi håper virkelig at det vi ser i år er en bestandstopp som vi ikke vil se igjen på lang, lang tid, avslutter Jacobsen.