NRK Meny
Normal

Ønsker sak mot staten for å beholde fiskefelt fri for oppdrett

En kamp mot oppdrettsnæringen og for å beholde kystfolkets rettigheter til fiskeplasser langs kysten, målet er rettssak mot staten.

Oppdrett vs kystfiske

Oppdrettsnæring står igjen mot kystfiskere når krefter i små fiskerisamfunn vil ha rettssak for å sikre seg fiskerettigheter.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Vi ønsker en rettssak der det slås fast at kystbefolkningen har rettigheter til områdene langs kysten og at kommunene ikke bare kan selge disse til oppdrettsnæringen, sier Eskild Johansen, kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Karlsøy.

Arbeidet med å oppnå dette starter på Karlsøyfestivalen i dag, på et seminar der motstandere mot en stadig voksende oppdrettsnæring møtes. Folk fra kystsamfunn som Karlsøy, Kvænangen og Alta samles.

– Det handler om å samle en brei bevegelse for å stoppe den store utvidelsen av oppdrettsanlegg som vi ser kommer, sier Johansen.

Han ser et gryende opprør langs kysten.

Eskild Johansen

Eskild Johansen mener at kystfolket har rettigheter som kommunene ikke bare kan selge til oppdrettsselskap.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Jeg ser i sosiale medier at det dukker opp grupper som «Nei til oppdrett i Altafjorden», «Nei til oppdrett i Ytre Vengsøy». Vi har slik grupper over hele Nord-Norge. Jeg tror kystbefolkningen er klar til å stoppe denne uansvarlige ekspansjonen i havbruksnæringen, sier Johansen.

Til spisset kamp om arealer

Kampen om kystarealene har tilspisset seg langs hele kysten, ikke minst da regjeringen erklærte at målet er en femdobling av oppdrettsnæringen.

I vinter fortalte NRK historien om Jarle Olsen som mister sitt fiskefelt fordi det verdensomspennende selskapet Marine Harvest vil ha oppdrettsanlegg der han fisker, øst for Spildra i Kvænangen.

– Vi ser at på Spildra er det et aktivt fiskefelt, kanskje det siste i Nord-Troms, som forsvinner, mot folkets vilje og uten at de får noen kompensasjon. Hva slags rettigheter har egentlig Spildra-befolkningen?, sier Johansen.

Vil bruke folkeretten og urfolksrettigheter

På seminaret vil de se om det finnes et felles folkerettslig grunnlag, der også den kollektive urfolksretten gjelder, for å kunne gå til sak mot staten for sikre kystfolkets rettigheter.

Han får støtte fra førsteamanuensis i jus ved UiT Norges arktiske universitet, Ande Somby.

Riddu Riđđu 2011

Urfolksrettigheter kan brukes til å sikre kystbefolkningen rett til fiskefelt, mener førsteamanuensis Ande Somby ved UiT Norges arktiske universitet.

Foto: Sergey Gavrilov / NRK

– Den sjøsamiske befolkningen bor ikke i særskilte områder, men er innvevd i samfunn med kvensk og norsk befolkning. Det urfolksrettslige synspunktet har vært at for å bevare den samiske kulturen så bevarer man hele nettverket rundt dem, og man gir særskilte rettigheter til enkelte bygder. Da vil urfolksretten også gjelde vanlige nordmenn, sier han.

Vil ha en Svartskog-sak for havet

Opprøret har blant annet sin bakgrunn i Karlsøy Arbeiderparti. Der reagerer medlemmene på nye oppdrettslokaliteter som legges i et belte fra Helgøy og helt til Ullsfjord, sier Johansen.

Han drar fram den såkalte Svartskogsaken, der Høyesterett slo fast at folk i Manndalen i Kåfjord i Troms har kollektive rettigheter og bruksrettigheter til områder som de har brukt i generasjoner.

– På samme måte må det også gjelde havet, det er Spildra, Karlsøy og Nordeidet som eier sine fiskefelt, det er ikke store internasjonale selskaper, sier Johansen.