Børskursen for Statoil økte da nyheten mandag morgen ble kjent om det nye oljefunnet i Barentshavet.
Det var ikke uventa etter at konsernsjef Helge Lund i Statoil kunne fortelle om ny suksess; Havis inneholder kanskje 200-300 millioner fat olje.
Gnir seg i hendene
Da gnir aksjeeierne seg i hendene. Det gjør også staten, og det store flertall av politikere: Her blir det mer penger i kassa til Oljefondet!
For oljenasjonen Norge er dette nye funnet svært viktig. Norsk oljeproduksjon er på vei nedover. Norge trenger nye ressurser for å vedlikeholde eksporten og norske inntekter fra petroleumsvirksomheten.
Skuffelser
Barentshavet har ikke svart til forventningene om store oljefunn. Det er 32 år siden den første boringa begynte på Tromsøflaket. Siden den gang er gassfeltet Snøhvit bygd ut, og har skapt stor aktivitet og ringvirkninger i Hammerfest.
Om ei stund blir det produksjon på Goliat - oljefeltet som ligger forholdsvis nært land i Finnmark.
Harstad viktig
Men i fjor ble det gjort et stort oljefunn i det som kalles Skrugard. Her spilte fagfolkene til Statoil en avgjørende rolle for lete-suksessen. Og nå er det funnet omtrent like mye olje i Havis som ligger sju kilometer fra Skrugard. Til sammen er det snakk om mellom 400 og 600 millioner fat olje. Ufattelig store verdier.
Vil bli bygd ut
Disse funnene vil utvilsomt bli bygd ut. Oljedirektoratet tror også at det finnes mer olje og gass i nærheten av de nye funnene i Barentshavet.
Funnene skaper også ytterligere ny interesse for leting i nord. Nå skal seismikken fra tidligere omstridt område mot Russland analyseres. Flere av de store internasjonale oljeselskapene er på vei nordover igjen, og vil lete i Barentshavet.
Nøkternhet
Vi forstår jubelen i dag.
Men nyheten fordrer også nøkternhet. Det er neppe uproblematisk å bygge ut de nye feltene i Barentshavet som ligger midtveis mellom Finnmark og Bjørnøya. Her er det miljømessige utfordringer.
Alt tyder på at feltene blir bygd ut med en flytende produksjonsenhet. Det blir ingen ilandføring. Dette vil få betydning for ringvirkningene på land, selv om nok Hammerfest vil tjene stort på det i form av basetjenester og annen aktivitet.
Kontrakter til Sør-Norge
De største kontraktene ved ei utbygging vil enten gå til utlandet eller til sørnorsk industri. I landsdelen er det ikke industrimiljøer som er store nok for å kunne påta seg store delkontrakter. Men ei utbygging vil utvilsomt få betydning for selskaper som Aker Solutions som skal etablere seg i Tromsø.
Harstad får forhåpentligvis driftsorganisasjonen for Skrugard. Det vil ha betydning.
Store lovnader
Men hvor mange arbeidsplasser dette nye funnet vil gi direkte i Troms og Finnmark, er i dag for tidlig å ha noen klar formening om.
Oljefolk som Helge Lund er flinke til å slå om seg med store lovnader. Vi vet om 10 år hvor reelle disse lovnadene blir.
Men for Finansdepartementet er dagens nyhet gledelig. For oljeindustrien er det også gode nyheter; Havis får flere til å se nordover og delta i ressurskappløpet.
Ikke redning
I fjor kom boka ut som heter "Oljevirksomhetens inntog i nord". Her skriver blant annet forskerne Bjørn Hersoug og Peter Arbo fra Tromsø at debatten om olje i nord har vært preget av de store overskriftene. Tilhengerne har markedsført oljevirksomheten som landsdelens redning, mens motstanderne har vist til at oljevirksomheten vil bidra til å ødelegge landsdelen.
- Vår konklusjonen er at oljevirksomheten verken vil "redde" eller "ødelegge" Nord-Norge, skriver de to forskerne.
Det er ord å merke seg på denne dagen med nyheten fra Barentshavet.