Hopp til innhold

Mener olje- og gasseventyret i nord er utsatt

– Dette er krevende tider for underleverandører til oljeindustrien i nord, sier prosjektleder i Petro Arctic.

Nedgangstider:

Boringen på Skavl ble tidligere sett på som avgjørende for hva som skjer med Johan Castberg-feltet. I desember 2013 ble det gjort et funn på mellom 20 og 50 millioner fat utvinnbar olje i Skavl-prospektet. Likevel ble boringen av Johan Castberg-feltet på nytt varslet utsatt i juni 2014.

Foto: Hommedal, Marit / SCANPIX

– Det har vært mange hendelser som i sum gjør at vi ser at dette tar lengre tid enn man hadde trodd, sier Kjell Giæver, prosjektleder i Petro Arctic.

Petro Arctic er en interesseorganisasjon for bedrifter som ønsker å posisjonere seg som leverandør til utbygging og drift av Snøhvit LNG-fabrikk, Goliatprosjektet og andre framtidige utbyggingsprosjekt i Nord-Norge og Barentshavet.

Giæver innrømmer at det er tøffe tider for dem som håpet på en raskere vekst i bransjen i Nord-Norge.

– Det er krevende tider. Dette er bedrifter som allerede har ansatt nøkkelpersonell, som har betalt for infrastruktur, og som har forberedt seg på en aktivitet som ikke kommer når man håper på. Det er svært krevende for våre medlemsbedrifter i Petro Arctic og leverandørindustrien generelt at det tar lengre tid enn man hadde regnet med, sier Giæver.

Kjell Giæver

Prosjektleder i Petro Arctic forteller om krevende tider for leverandørindustrien i Nord-Norge, når utbyggingen av olje- og gassfelt i nord lar vente på seg.

Foto: Jan Harald Tomassen/NRK

– 2040 vil bli en milepæl

Nylig varslet oljeserviceselskapet Aker Solutions at de har utsatt byggingen av nye kontorer i Tromsø.

I tillegg er Goliat utsatt, Johan Castberg tar lengre tid enn antatt, oljeselskapene har varslet sparepakker, i tillegg til at det har vært skuffende leting i Barentshavet.

Prosjektlederen i Petro Arctic spår at det kan føre til at man ikke får den raske veksten i arbeidsplasser, kompetanse og samfunnsutvikling knyttet til olje og gass i nord som man hadde håpet på.

– Men jeg tror at når vi ser frem mot 2030, så vil vi se et helt annet aktivitetsbilde i nord, og vi har tro på ni feltsenter i drift kontra 2-3 i dag. Vi har fortsatt tro på at 2040 vil være en milpæl der Barentshavet står i fokus. Dette er ikke en sprint, men en maraton for de som er trent for det, sier Giæver.

Dermed er det et stykke igjen før Barentshavet vil være en bærende oljeprovins.

– Det viktigste vi kan gjøre nå er å ha et sterkt politisk fokus på rammebetingelser, slik at de ligger til rette for en petroleumsutvikling i Nord-Norge.

Helge Lund

Konsernsjef i Statoil, Helge Lund, sier til NRK at Statoil gjerne skulle ha funnet mer olje i Barentshavet i løpet av sommeren som har gått. – Men Barentshavet er stort og vi forbereder nå nye boreoperasjoner og vil bli en aktiv deltaker i 23. konsesjonsrunde, sier Lund som deltar på Oljemessa i Stavanger i disse dager.

Foto: Jan Harald Tomassen/NRK

– Annet industribilde i nord fremover

Konsernsjef i Statoil, Helge Lund, sier til NRK at han håper oljeselskapet ikke har vært med på å skru opp forventningen i nord.

– Det håper jeg ikke, sier Lund.

Han trekker frem Nornefeltet, ringvirkningene etter Snøhvit, og Aasta Hansteen og Johan Castberg-feltet som eksempler på prosjekter som gir eller vil gi ringvirkninger i nord.

– Så uansett blir det et annet industribilde i Nord-Norge de neste årene, og jeg vil heller si at bildet har blitt bedre enn verre enn for ti år siden, sier Lund.

– Vi skulle gjerne funnet mer i sommer, men Barentshavet er stort og vi forbereder nå nye boreoperasjoner og vil bli en aktiv deltaker i 23. konsesjonsrunde. Alle er tjent med at vi sjøsetter prosjekter som er økonomisk robuste og som tåler svingninger i økonomier. Det er både viktig for Statoil og for Nord-Norge, avslutter Lund.