NRK Meny
Normal

Oktoberbarn på vent: – Tenker altfor mye på å rømme

Politikerne satte deres sak på vent. – Det er bra, men jeg tenker at jeg må reise fra Norge til Frankrike eller et annet sted for å gjemme meg, sier 17 år gamle Salman Hayat på mottaket på Gibostad.

 Vera Jane Stigen og Salman Hayat

De smiler, enn så lenge; Salman Hayat sammen med sin verge Vera Jane Stigen. Hun mener norske politikere må skjønne at det er farlig å sende ham tilbake til Afghanistan.

Foto: Arild Moe / NRK

Han er blant de rundt 220 enslige mindreårige fra Afghanistan som er igjen i Norge av oktoberbarna som ble satt på vent av norske myndigheter mens integreringsministeren og stortingsflertallet strides. De kalles oktoberbarn fordi de kom til Norge høsten 2015 og «fylte» 18 år i perioden september-desember 2017.

Salman Hayat bor på mottaket på Gibostad i Midt-Troms. Han snakker godt norsk når NRK spør ham hvordan han har det mens han venter.

– Jeg tenker at jeg må reise fra Norge til Frankrike eller et annet sted for å gjemme meg.

NRK møter ham sammen med hans norske verge, Vera Jane Stigen.

– Salman er en av guttene som oppfyller de tre kriteriene politikerne satte for at myndighetene skal se på vedtaket en gang til. Så han er heldig der, sier Stigen.

Hun er også verge for seks andre.

Har mistet kontakt med hjemsendt

Vergen forteller om kontakten hun har med gutter som er sendt tilbake til Afghanistan eller har rømt.

– Den ene hadde jeg kontakt med i to–tre måneder etter at han kom tilbake dit. Nå har jeg mistet kontakten med ham. Det har også alle vennene hans i Norge. Vi vet ikke hvor han er, forteller hun.

– Den andre gutten som ble sendt ut av Norge, rømte ut av Afghanistan, via Pakistan og Tyrkia. Nå sitter han i en leir i Hellas, hvor han har det veldig vanskelig, forteller hun.

Hun har også kontakt med ungdommer som har rømt til Frankrike, og har bodd under bruer i Paris. En hun ikke var verge for - men som hun har kontakt med - er hun bekymret for fordi han har dårlig helse.

– Hva ønsker eller forventer du at norske myndigheter skal gjøre i saka om oktoberbarna?

– Jeg skulle ønske norske politikere kunne se på Utenriksdepartementets land-info om hvor farlig det er i Afghanistan. For de ungdommene som kommer - spesielt fra Afghanistan - samtlige har sagt til meg at blir det fred i deres hjemland, så vil de reise tilbake igjen, sier den engasjerte vergen.

Stigen er en av fire-fem som er oppnevnt som verge for asylsøkere i området. Hun besøker ofte mottaket på Gibostad. Selv om det er mye arbeid, opplever hun det som svært meningsfylt.

– Jeg har mange ganger takket guttene for at de deler sin historie med oss, sier Vera Jane Stigen.

Ingen har rømt i det siste

Det er stille etterjulsvinter på Senjagården på Gibostad. Her driver Link et av sine mottak for enslige mindreårige asylsøkere, forkortet EMA.

De 26 ungdommene er på norskopplæring på Finnsnes denne formiddagen. Vel halvparten av ungdommene faller inn under betegnelsen oktoberbarn.

– Det er ingen som har rømt herfra etter at Stortinget gjorde sitt vedtak i høst, sier mottaksleder Heidi Hilmardotter Hansen.

På veggen på kontoret sitt har hun fanen som ble laget det første året mottaket var med i 17. mai-toget på Gibostad. På den er også er flaggene til alle nasjonalitetene på mottaket.

Heidi Hilmarsdatter Hansen

Mottaksleder Heidi Hilmarsdotter Hansen på Gibostad:– Det er godt å se at ungdommene er mindre stresset, sier hun.

Foto: Arild Moe / NRK


Mottaket på Gibostad er ett av to mottak for enslige mindreårige som er igjen i Troms. Faktisk er det bare her og Sjøvegan igjen i nord når Alta snart legges ned. På det meste var det 28 mottak for enslige mindreårige i region nord.

Mottaksleder Heidi Hilmarsdotter Hansen sier stortingsvedtaket i høst har vært godt for ungdommene.

– De har senket skuldrene og hatt ei rolig jul. De er ikke så stresset som de var før. Og det er godt å se, sier hun.

Men mottakslederen er spent på hva som vil skje videre.

– Det vi opplever at UDI på en måte venter litt. De tør ikke gjøre noen vedtak før de har fått nærmere instruks om hva de skal gjøre.

Sakene satt på vent

Utlendingsdirektoratet sier til NRK at de fortsatt venter på instruksen fra Justisdepartementet etter Stortingsvedtaket om stopp i returen av unge afghanere.

Alle saker som gjelder enslige mindreårige asylsøkere som etter 1. oktober 2016 har fått vedtak om å henvises til internflukt, har nå sakene sine på vent.

– Forslagene som ble vedtatt er ikke utredet og gjennomarbeidet på vanlig måte. Derfor må vi gjøre dette i etterkant av Stortingets vedtak, sier statssekretær Torkil Åmland (Frp).

Samme dag som forslagene ble vedtatt, instruerte departementet UDI og UNE om inntil videre å utsette returer til Afghanistan for personer som kan være omfattet av Stortingets vedtak.

Åmland viser til at forslagsstillerne har svart departementet at de ikke ønsker å avklare problemstillingene gjennom brev.

– Departementet skal følge opp Stortingets vedtak på en rask og god måte, sier han.

NRK blir henvist til regiondirektør Bjørn Fridfeldt i Nord-Norge om situasjonen for oktoberbarna. Han sier de nå skal ha kontrollmøter på mottakene for å se hvordan ungdommene har det.

Bjørn Fridfeldt

Regiondirektør Bjørn Fridfeldt i UDI lover god oppfølging av oktoberbarn i de to mottakene som er igjen i Nord-Norge.

Foto: UDI

– De mottakene vi har igjen, er de beste. Og vi har ekstra penger til å følge opp ungdommer som er i en ventefase, som trenger særskilt oppfølgning, sier Bjørn Fridfeldt til NRK.

Kvittet seg med papirer

Mens oktoberbarna venter, prøver mange av dem å skaffe seg identitetspapirer som kan dokumentere alderen deres. Mange av dem hadde ikke slike papirer med seg da de kom til Norge.

– Det er veldig vanskelig. De kan skaffe seg tazkera, som er et afghansk ID-kort, forteller Heidi Hilmarsdotter Hansen ved Gibostad-mottaket. Hun sier UDI ikke godkjenner dem fordi de er lette å forfalske.

– Så om du har skaffet deg tazkera, så er det ikke et godt nok bevis for hva som er din riktige alder, forteller hun.

– Mange kvittet seg med papirer før de kom til Norge. De fikk dårlige råd om at det kunne være gunstig ikke å ha papirer, sier hun videre.

– Hvem ga dem slike råd?

– Menneskesmuglere, sier mottakslederen.

NRK har snakket med flere av asylsøkerne om dette. Noen sier de tror de skal klare å få sendt identitetspapirer fra hjemlandet. Men de vet at norske myndigheter mener slike papirer kan være falske.