NRK Meny
Normal

– I jula har man tid til å reise til Afrika for å hjelpe barn

Ina Kongsnes (20) og Andrea Wiik (20) dropper typisk norsk jul, og tar med seg typisk norsk dugnadsånd til Zambia.

Andrea Wiik og Ina Kongsnes

Den store kofferten er bare en av flere kolli med donasjoner fra Tromsø-folket som Andrea Wiik (t.v) og Ina Kongsnes (t.h.) tar med seg til Zambia 19. desember.

Foto: Pia Tøhaug / NRK

– Jeg lurer på om vi klarer å lukke kofferten, sier Andrea Wiik til NRK.no.

Tromsø 2. desember. Andrea Wiik og Ina Kongsnes har pakket masse barneklær i en stor koffert.

De er som 20-åringer flest. Andrea studerer statsvitenskap, Ina tar opp fag på et privatgymnas og jobber litt ved siden av.

Julefest med asylbarn

Men hjertene deres banker kanskje litt hardere av engasjement enn hjertene til mange andre 20-åringer.

– En julegave hver og norsk melkesjokolade blir jula vår i år.

Andrea Wiik

I den lille leiligheten til Andrea er det mye som vitner om det. Innpakkede gaver som skal deles ut til andre engasjerte på Redd Barnas julebord. De neste dagene skal det bakes til julefest med asylbarna i Tromsø.

Men når julefreden senker seg i Norge tar de med seg engasjementet til Afrika.

Borte hele jula

Fra 19. desember til 7. januar skal Ina og Andrea være i Livingstone, gjennom den Sør-Afrikabaserte frivillighetsorganisasjonen African Impact.

African Impact organiserer frivillighetsreiser i 12 afrikanske land. De jobber med å bygge opp lokalsamfunnene, så vel som å sørge for at frivillige fra andre land kommer for å hjelpe.

Ifølge African Impact vil de som jobber som frivillig i jula bidra på barnehjem, eldrehjem og helsestasjoner i Livingstone.

– Vi gjør det fordi det er artig

African Impact har også bygge- og oppussingsprosjekter som de frivillige bidrar til.

Sittende på gulvet mellom barneklær og utallige poser med hygieneartikler og små julegaver som de skal ha med seg, forteller Andrea og Ina hva som driver dem.

– Vi gjør ikke dette fordi vi må. Vi gjøre det jo fordi vi synes det er artig, sier Ina til NRK.no.

Men den viktigste motivasjonen er å lære og å skape engasjement.

– Jula er for materialistisk

– Vi ønsker å bli bedre i vårt arbeid med frivllighet og barnerettigheter. Kanskje gir reisen til Zambia oss noen perspektiver, slik at vi kan reflektere over hvordan barn har det på forskjellige steder i verden, sier Andrea.

Men hvorfor gjør dere dette akkurat nå i jula?

– I jula har man jo tid. Jula i Norge er veldig materialistisk, og kanskje er dette en måte å ta den litt tilbake på, spør Ina.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Andrea Wiik og Ina Kongsnes

Andrea Wiik og Ina Kongsnes vil heller bruke jula på å jobbe med barn og eldre i Afrika enn ribbe og julegaver. Her blar de en bok full av tekster og tegninger av Tromsø-barn som de skal gi til barna de treffer i Livingstone i Zambia.

Foto: Pia Tøhaug / NRK

Mange har bidratt

– Håpet er at folk legger merke til det og at det fører til at flere vil engasjere seg, skyter Andrea inn.

Og Tromsø-folket har lagt merke til det. Etter at Andrea og Ina fortalte om reisen sin på Facebook for noen uker siden begynte donasjonene å komme inn.

Kofferten med barneklær, de små julegavene, en koffert med klær til voksne og alle hygieneartiklene er donert av privatpersoner og bedrifter.

Det har blitt viktigere å kunne føre opp frivillig arbeid på CVen.

Karl Henrik Sivesind, forsker på frivillighet

– Vi vil at engasjementet skal vare, sier Andrea og Ina.

Verdensmestere i frivillighet

– Dette er et veldig gjenkjennelig, og jula er høysesong for slikt, sier Karl-Henrik Sivesind, som forsker på frivillighet ved Institutt for samfunnsforskning, til NRK.no.

Han forteller at vi nordmenn er i verdensmestere i frivillighet.

Hele 48 prosent av oss deltar i frivillig arbeid i kultur, idrett og fritidsaktiviteter. Sammen med Sverige gjør det oss best i verden.

Vil ha mer igjen for å hjelpe

Frivillighet innen helse, sosial og utdanning er det litt mindre av, og her blir vi slått av blant andre Nederland, hvor organisasjoner som yter helsetjenester i større grad er basert på frivillig arbeid.

Og mens dugnadsånden i Norge har vært med oss fra gammelt av, og gjennom mange samfunnsendringer og økonomisk vekst, har likevel motivasjonen vår endret seg.

– Det viktigste er fortsatt å gjøre noe konkret for en sak som man er opptatt av, enten det handler om barn og unge, idrett, bistand, tro og livssyn, men vi har fått flere ekspressive grunner til å engasjere oss, sier Sivesind.

– Folk vil føle seg viktige

Karl Henrik Sivesind

Karl Henrik Sivesind forsker på frivillighet ved Institutt for samfunnsforskning.

Foto: Kyrre Lien/www.kyrrelien.no / ISF

Det betyr at man vil ha noe mer ut av å engasjere seg enn gleden over å gjøre noe for andre, og å være en del av noe.

– Blant annet har det blitt viktigere å kunne føre opp frivillig arbeid på CVen, slik at de kan stille sterkere når de søker jobb. Folk vil lære, og de vil ha noe å fortelle. Noen sier at de vil føle seg viktig, og at man får bedre selvbilde av det, sier Sivesind.

– Å kunne sette juleturen til Zambia på CVen er som en bonus, sier Andrea Wiik til NRK.no

Et lite stykke norsk jul

I leiligheten på Tomasjord ser hun og Ina på de små kjolene, buksene og bodyene som bugner ut av den åpne kofferten. Alt skal gis til andre. Men hva putter Andrea og Ina i sine egne kofferter?

– Minst mulig, sier de begge i kor. Lette klær, sier Ina.

Men blir det plass til en liten bit av den norske jula?

– En julegave hver som vi skal gi til hverandre og norsk melkesjokolade blir jula vår i år, sier Andrea.

– Har ikke pyntet på fire år

Det er bare 2. desember. Men i leiligheten til Andrea er lysene på det ferdigpyntede juletreet tent. I sofaen sitter det nisser tre nisser i forskjellige størrelser.

Vi gjør jo ikke dette fordi vi må, men fordi vi synes det er artig.

Ina Kongsnes

– Jeg har bodd her i fire år, og dette er første gang jeg pynter til jul. Det er jo litt morsomt, ettersom jeg reiser bort i jula dette året. Det var litt viktig å få jul før vi dro, sier Andrea.

Og det blir tid til en tidlig julemiddag sammen med familiene før ferden går til Zambia den 19. desember.

– Trist

– Det blir jo litt trist å ikke kunne være med familie og venner i selve jula. Men opplevelsene og erfaringene vi får i Livingstone vil veie opp, sier Ina.

– Og vi har mange norske juler foran oss, skyter Andrea inn.

De har mye å gjøre frem til avreisen, akkurat som de fleste av oss har mye å gjøre fram til jul. Heldigvis er det mest nødvendige, som for eksempel vaksiner og visum fikset.

– Bedre enn shopping i London

Sammen lukker de kofferten, ved at den ene setter seg på den, mens den andre sørger for at klær som tyter ut langs sidene pakkes på plass.

Det som begynte med en tekstmelding fra Andrea til Ina om hun var opptatt i jula, og et ønske om å gjøre noe de har hatt lyst til lenge, har utartet seg til et prosjekt som er langt større enn de hadde sett for seg.

– Dette er mye mer givende enn om vi hadde dratt på shoppingtur til London i jula, sier Andrea.