To rapporter – forslag til handlingsplaner for truede arter – er nylig oversendt fra fylkesmannen til Direktoratet for naturforvaltning (DN).
Begge knyttes til regjeringens tiltak for å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 og det internasjonale arbeidet med utgangspunkt i den internasjonale Konvensjonen om biologisk mangfold.
De to handlingsplanene handler om henholdsvis fem og ti svært sjeldne karplanter, som i Norge bare har kjente voksesteder i Finnmark, og for to arters vedkommende også langs Reisaelva i Troms.
LES OGSÅ:
Dårlig kartlagt
De biologiske verdiene var dårlig kartlagt da vedtaket om Alta-utbyggingen ble fattet, går det fram av rapporten med tittelen «Handlingsplan for fem karplanter antatt truet av utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget 2011-2015». Men i 1982 ble det satt i gang en omfattende kartlegging for å dokumentere de biologiske verdiene som ville bli demt ned.
Fem av de «mest interessante artene» har navnene finnmarksjonsokblom, kveinhavre, finntelg, grårublom og masimjelt. Bare de to første er også kjent fra Reisavassdraget, og kveinhavre i tillegg fra Vestre Jakobselv.
Første prioritet i denne handlingsplanen er å kartlegge status for disse fem artene.
Allerede nå er det klart at alle de norske forekomstene av artene, bortsett fra grårublom, er så «ekstremt individfattige» at deres genetiske variasjon må tas vare på «ex-situ», det vil si at de dyrkes på andre steder, blir det påpekt.
Regulering av beite for å berge arter
Den andre rapporten, «Handlingsplan for 10 trua karplanter i Finnmark 2011 - 2015» handler om arter som i Norge har sine eneste voksesteder i indre eller østre deler av Finnmark.
Fem av artene tilhører nellikfamilien og kalles russearve, tatarsmelle, finnstjerneblom, pomorstjerneblom og kolastjerneblom. De fem øvrige er hengegras, polarflokk, kvitsjøsalturt, altaihaukeskjegg og finnmarkssvineblom.
Med unntak av russearve finnes de fleste av disse artene bare på ett kjent voksested eller på to-tre steder. Pomorstjerneblom antas å være innført til sine to voksesteder i Vardø og Sør-Varanger henholdsvis med pomorhandelen og med soldater mot slutten av andre verdenskrig, blir det opplyst.
Handlingsplanen omfatter søk etter nye lokaliteter, overvåking, bevaring «ex-situ», utplanting i tidligere eller svake forekomster, informasjon og genetikkstudier.
Andre tiltak som nevnes er vern av leveområder, og for tatarsmelle og finnmarkssvineblom også regulering av beite.
Disse to artene finnes henholdsvis i Tana og Vardø kommuner.