I dag ble anlegget til 764 millioner kroner tatt i bruk på fjellet Njunis i indre Troms.
Njunis-radaren er den tredje og siste av NATOs store radarer kalt Sindre II. Det betyr at den er nedsenkbar.
I februar i år ble en lignende tatt i bruk på Senja, og fra før har Norge og NATO en slik radar i en kuppel i Honningsvåg.
Sammen med mindre bakkeradarer som den i Vardø dekker de luftrommet i nordområdene og forsyner kontrollstasjonen i Sørreisa med bilder som sendes videre til Landsdelskommandoen i Bodø.
Njunis-radaren.
Foto: Runar Skjong, Forsvarets mediesenter
Planlagt i tjue år
Forsvaret oppgir at Njunis-radaren kan se 450 kilometer.
- Dagens åpning har ingenting med de siste måneders økte russiske aktivitet av fly i nord å gjøre, sier generalmajor Tor Arnt Sandli.
Han leder kommandoen i Reitan ved Bodø. Planlegginga av Njunisradaren, og de andre av Sindre II-typen, startet sist på 1980-tallet. Det har altså tatt nesten tjue år å bygge dem.
Liten utenpå - stor inni
Med dagens åpning på Njunis er radarkjeden langs kysten komplett. Nå ønsker Forsvaret seg bedre radardekning av Sør-Norge.
Njunis-radaren ligger inne i toppen av det 1721-meter høye fjellet Njunis, bare ett par hundre meter fra grensa til Øvre Dividal nasjonalpark.
Opp dit går det en 9,5 kilometer lang tunnel fra bygda Frihetsli i Dividalen. Inne i fjellet er det et fireetasjers anlegg med blant annet eget kraftverk.
Se også:
