Den unge nasjonen seilte opp som en polar stormakt, og er fortsatt den eneste stat i verden med landområder rundt begge poler.
Rundt forrige århundreskifte var det sterke nasjonalistiske krefter som jobbet iherdig for at Norge skulle legge under seg nytt land. Norsk okkupasjon i polarområdene ble drevet fram av næringsinteresser, ofte i strid med offisiell norsk politikk.
Mange mente at Norge hadde historisk hevd på områder som Svalbard og Øst-Grønland, i tillegg var de strategisk viktige for forskning og næringsvirksomhet.
Slu og frekk
Enkelte ganger gikk det bra på grunn av politisk sluhet. Andre ganger rett og slett fordi framsynte personer var frekke nok til å plante det norske flagg i ingenmannsland.
Veiskilt på Trollstasjonen, Dronning Maud Land.
Foto: Anders Nielsen / NRKHvalfangere betalte store summer i avgift til fremmede nasjoner for å få lov til å fange hval rundt Antarktis. Derfor sloss de for at Norge skulle okkupere store landområder i sør.
Den største politiske seieren var kanskje Dronning Maud Land, som Norge var frekk nok til å annektere rett foran nesen på et fremadstormende Hitler-Tyskland.
